Å gjenreise Rosenborg skal han klare, selv om det ifølge 54-åringen alltid er noen som gnager på ett eller annet. Alltid og hele tiden.
– At det ikke er bra nok, og det ikke er bra nok. Forventningene er enorme, beskriver Rekdal fra sin egen kontorstol på Brakka.
Å bli bestefar er litt skumlere for mannen hele Fotball-Norge har et forhold til.
– Jeg grugleder meg. Du får jo en sånn å dæven du har blitt gammel, liksom. Jeg føler meg ikke gammel. Men det er en ny epoke i livet som du vet kommer når du har unger, men det er rart likevel.
Datteren Sofie Rekdal venter barn med Molde-spilleren Kristoffer Haugen. Fødselen er så nært forestående at Haugen ikke tok sjansen på å være med i serieåpningen borte mot Tromsø 2. påskedag.
Søndag er det klassikeren Molde-Rosenborg.
– Jeg håper selvfølgelig at Kristoffer får spille. Jeg er ikke så egoistisk at jeg håper det blir krøll for motstanderne våre, melder Rekdal.
I Romsdals Budstikkes podkast «Hør på henne» har Sofie Rekdal fortalt at hun tror faren er litt skremt over at han snart skal få tittelen «bestefar» – fordi han føler seg gammel.
– Han er en veldig viktig støttespiller i livet mitt. Vi snakker sammen på video hver dag, forteller hun i podkasten.
– Det er en fantastisk happening. Men jeg prøver å la det ligge til det skjer, sier Rosenborg-treneren.
– Hva slags bestefar blir du?
– Jeg er glad i barn, så det går fint.
– Det blir å gi masse kjærlighet, og gi gode råd, kanskje. Det er sånn besteforeldre opptrer. Passer på at de har det bra.
Det nærmer seg 16 måneder siden Rekdals «sjokkovergang» fra HamKam til RBK.
Ingen utviklet seg mer enn trønderne i fjor, slår han fast slik han har gjort mange ganger før. Men tapet av flere nøkkelspillere gjør at han må bygge på nytt i år.
Kjetil Rekdal strever med å finne nøkkelen til eget kontor da han hilser VG velkommen til Brakka. Reka kjører «clean desk»-policy. Ingen papirer, datamaskin eller spor av hardt arbeid. Det blir ikke mye å pakke den dagen han slutter. Han trives bedre inne hos assistentene Geir Frigård og Roar Strand, der andre styrer spakene – og Rekdal har siste ord.
En småirritert Frigård klager på at kollegaen har avtalt intervju akkurat idet de skal i gang med videoanalyse. Men Frigård bryr seg ikke om media, klager Rekdal tilbake. Og ingen skal ta ham på antall arbeidstimer.
– Jeg har vært fire eller fem ganger ute og spist på Solsiden, og jeg bor jo der. Det er stort sett nede på Meny og på Brakka jeg oppholder meg – og så hjemme, sier han om sitt første drøye år i Trondheim.
Det er fotball og sport som tar mesteparten av tiden.
– De siste årene har forventningene vært høyere enn nivået her. Det er vanskelig å etterleve. Men vi skal komme oss opp dit etter hvert, sier han.
Han påpeker at tre av spissene bare er 20–21 år: Isak Thorvaldsson (21), Kristall Ingason (21) og Agon Sadiku (20). Og Oscar Aga er 22.
– Så har vi Marius Broholm, som er 18, og Sverre Nypan, som er 16, så råvarene er der. Det handler om å gi dem tid, tillit og trygghet, slik at de kan utvikle seg og ta steg. Men mens det pågår, må du ta poeng. Det hjelper ikke å si at du skal ta poeng om tre måneder, sier Rekdal.
Får man fart på flere unge spillere samtidig, kan det bli kvantesprang, legger han til,
– Du må gjøre begge deler, og det skaper litt buldring her og der. Folk vil gjerne se noe de så for mange år siden, men som ikke er realistisk akkurat nå.
Han vil ikke klage selv om Casper Tengstedt, Stefano Vecchia og Victor Jensen er borte.
– Da vi tok juleferie i fjor, sa vi at det viktigste er å beholde stallen, for nå er vi på god vei til å ta steget opp. Så forsvant den ene etter den andre. Da mister du mye skyts, mye målpoeng, mye kreativitet og mye innspilte relasjoner. Da må du bare begynne på nytt. Du kan ikke legge deg ned og synes synd på deg selv. Det nytter ikke.