Dermed har de valgt å gjøre et unntak, selv om de foretrekker å ta alle uenigheter internt.

I dette intervjuet kaller duoen behandlingen av landslagsutøverne for «gammeldags» og «respektløs» i kjølvannet av VGs sak om intern strid mellom alpinlandslaget og forbundet.

– Jeg trodde vi skulle få til en løsning da vi vant frem i forbundets eget lovutvalg. Det fikk vi ikke. For oss utøvere har det vært en påkjenning. Vi har ikke fått noe særlig respons fra forbundet og opplevd en enveiskommunikasjon fra deres side, sier Kilde.

Han kaller prosessen overraskende og frustrerende.

– Dette er en helt annen kultur enn hva vi er vant med innad i teamet med trenere og støtteapparat.

Braathen tar ordet.

– Vi har invitert til en kommunikasjon, vi har ønsket å samhandle internt. Men de sender i stedet bare ut et kontraktsforslag og ignorerer oss, sier Braathen.

Se tilsvar fra Norges Skiforbund lenger ned i saken.

De forteller at de er opptatt av fakta, ikke følelser, og fremstår som godt orientert om saken de snakker om.

I kjølvannet av lovutvalgets klare beskjed er de to vinnerne av henholdsvis utfor- og slalåmcupen sist vinter skuffet over at NSF aldri tok noe initiativ til å diskutere landslagsavtalen.

De føler «de har loven i sine hender» og mener forbundet gjør en feil i utformingen av landslagsavtalene.

HAR REAGERT KRAFTIG: Utøvernes advokat, Pål Kleven, her avbildet i forbindelse med et møte med VG tidligere denne våren. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det er klinkende klart: Det er noe banalt feil her. Det jeg reagerer på er at man egentlig kan si at forbundets eget juridiske organ tydeligvis ikke har noen funksjon siden styret ikke trenger å lytte til det, sier Braathen.

De har forsøkt å få motparten på banen, sier Kilde.

– Men dette har vært en gjenganger i flere år, eller i generasjoner. Det er en gammeldags håndtering av «business» i forbundet som henger igjen. Det har funket for dem, fordi de har trumfet gjennom det de vil.

Han sukker.

– De er ikke villige til å endre noe. Det er der vi står i dag, sier han og understreker at de setter stor pris på de sponsorene de allerede har.

De ønsker imidlertid:

  • Mer dialog og medbestemmelse. De omtaler landslagsavtalen som den viktigste kontrakten de signerer i karrieren. Den bestemmer alt de har lov til og ikke.

  • De gjør det klart at landslagets store sponsoravtaler, som er de viktigste for å finansiere hele landslagssatsingen, er uhyre viktige og noe de støtter og jobber for.

  • Mer kontroll over hvor mange av NSFs sponsorer som kan bruke bilder av dem, og hvordan de blir brukt. Med dialog vil de ha mulighet til å påvirke hva de skal assosieres med eller ikke. Dersom en utøver av grunner ikke vil profilere en partner, bør utøverne tas med på råd og få uttrykke sin mening.

  • De mener NSF signerer flere mindre avtaler uten noen kommunikasjon. I disse mindre avtalene gis sponsoren bred bransjeeksklusivitet, som gjelder hele året. Dette er til hinder for at utøverne kan inngå private avtaler i disse bransjene.

  • De ønsker tydelige retningslinjer på når man er privatperson og når man er på landslag. De ønsker å gi enkelte forbundssponsorer eksklusivitet fullt ut og de vil vite hvem de skal profilere når de bare er på samling eller renn, men ikke utenfor.

I dag kan utøverne, ifølge Kilde, få beskjed om at forbundet har skrevet under en avtale med en leverandør som de har gitt eksklusivitet på enkelte felter. Da må utøverne forholde seg til en smørbrødliste av produkter og holde seg unna.

– Det er gammeldags og kommersielt begrensende. Men det har blitt normalt for forbundet å trumfe dette gjennom. Vi utøvere har jo også bare godtatt det. Det er synd man har blitt vant til det. Det er ikke sånn det fungerer i moderne business.

– Vi har en juridisk vurdering på at vi har rett. Jeg skjønner ikke hvordan man skal få løst dette nå når skistyret ikke følger den juridiske vurderingen, supplerer Braathen.

Så hvordan skal dette ende?

Kilde ønsker at forbundet skal være villige til å kommunisere med utøverne sine, fremforhandle hva som er lov og ikke, og finne en løsning.

– Vi utøvere trenger ikke ha en dårlig følelse. Selv lovutvalget skriver i sin uttalelse at vi kun ønsker å hegne om den norske landslagsmodellen i denne saken. Vi har gjort dette på en konstruktiv måte. Vi trenger ikke strekke oss lengre, sier Norges fartsener.

– Jeg skjønner ikke at forbundet ikke vil gi oss denne medbestemmelsesretten slik at vi kan starte et samarbeid. Vi må bare sette oss ned og se om vi skal gå all inn og kjempe for det vi har vunnet frem med i lovutvalget, sier Braathen.

HAR IKKE SVART: Alpinsjef Claus J. Ryste, her avbildet under et pressetreff tidligere denne våren. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Siden lovutvalgets uttalelse og skistyrets behandling av landslagsavtalene, har alpingrenen signert en ny sponsoravtale. Alpinsjef Claus J. Ryste bekrefter at han har lest kritikken fra sine to store stjerner, men han har ikke besvart den.

Konstituert generalsekretær i Norges Skiforbund, Øistein Lunde, mener på sin side de har tatt hensyn til uttalelsen fra lov- og påtaleutvalget og innspillene fra utøverne og deres advokat.

IKKE ENIG MED UTØVERNE: Konstituert generalsekretær i Norges Skiforbund, Øistein Lunde. Foto: Terje Pedersen / NTB

«Som det framgår av informasjonen som er sendt utøverne vil Skiforbundet helt konkret blant annet styrke dialogen i forbindelse med inngåelse av sponsoravtaler, og hva slags medvirkning disse vil kunne innebære. I brevet vises det også til at utøvere i noen sammenhenger kan ta forbehold mot å medvirke kommersielt».

Lunde fortsetter:

«Dette er en prosess som av mange årsaker har tatt lang tid, og vi vil sørge for dialog med utøverne om dette framover».