I september i fjor skrev Sunnmørsposten en sak som vi kalte «Håndballflyktningene», som handlet om at håndballtalentene i Ålesund må flykte fra byen for å få et godt nok tilbud. Da saken ble skrevet var Ålesund en av Norges dårligste håndballbyer sett opp mot folketallet.

I forrige uke fikk vi et solid spark i leggen, som må få håndballfolket til å våkne. Da kom Molde-damene på besøk for å spille cupkamp mot Gjerpen foran flere hundre tilskuere i Fagerlihallen. Moldes besøk er en pinlig påminnelse om det Ålesund mislykkes med, at man må ha besøk fra den byen for å kunne oppleve topphåndball.

Samtidig må virkelig applaudere det man har fått til i Volda, som til slutt endte med spill i eliteserien, men der man nå er nede i 1. divisjon igjen. Møysommelig og hardt arbeid over tid, krydret med kompetanse utenfra, er det som skal til for å lykkes.

Et mageplask

Så sitter vi her i Ålesund da, der det beste bylaget, Aksla, ligger på sjetteplass i 3. divisjon. I divisjonen under er Spjelkavik serielederen foran Aksla 2. Hvis man ser utenfor byen, er Godøy/Valder serieledere i 3. divisjon, Ørsta ligger på femteplass, mens Hødd er på sjuende. Volda 2 ligger sist i 2. divisjon med seks strake tap, mens Volda i 1. divisjon er på andreplass.

Sist Ålesund hadde et lag i en nasjonal serie var i 2017, og det var med Ålesund HK (ÅHK), som rykket ned fra 2. divisjon og til slutt ble oppløst. Da ÅHK ble stiftet i 2011, var det ambisjoner om eliteseriespill innen 2018, men det endte med et mageplask. Vi er langt, langt unna å være der nå, men etter denne sesongen må samarbeidet på håndballsiden spikres.

Høsten neste år skal Spjelkavik Arena stå ferdig, som får en tilskuerkapasitet på over 2.000. I tillegg kommer hallen i Osane året etter. Timingen kunne ikke blitt bedre for å prøve å ta sats.

Hvem tar den første stafettpinnen?

Utfordringen er at man må få et lag opp i 2. divisjon, som kan ta den første stafettpinnen på vei mot et en bedre håndballframtid. Hvis du har en klubb i 2. divisjon som får til et samarbeid med to-tre andre klubber i 3. divisjon, kan spillere fra disse klubbene spille i begge divisjonene uten å melde overganger.

Slik var det også i Ålesund HK-tiden, men det skapte etter hvert konflikter. Årsaken var at enkelte spillere slet seg ut med for høy kampbelastning, og da ble det en kamp mellom klubbene om hvem som skulle spille hvor, og samarbeidet slo sprekker.

Dette vil kunne fungere bedre om det er en klubb med en sterk og stor nok spillergruppe, som gjør at man ikke hele tiden er avhengig av seks-sju spillere fra andre klubber for å stille et godt lag.

Lytt til folk utenfra

Da Sunnmørsposten intervjuet daværende Volda-trener Halldor Stefan Haraldsson om situasjonen i håndballen i Ålesund i fjor, hadde han vært trener på Sunnmøre siden 2016. Islendingen var klar i sin tale, han mente alle klubbene ville satse, men at ingen fikk det til. Treneren mente en satsingsklubb i Ålesund var løsningen.

Oversikten fra håndballforbundet rundt partnerklubber, viser at Volda denne sesongen har et samarbeid med Aksla, Ørsta og Stryn på seniorsiden.

Tidligere Ålesund HK-trener Aage Christensen var også klar:

– Det er problematisk når foreldretrenerne i klubbene har ambisjoner for egne lag. Det kan være en konflikt med fellessatsingen i en prestasjonsklubb. Jeg tror at det per i dag er for mange klubber som vil det samme.

Vi må lytte til det som blir sagt av duoen, for det er her løsningen ligger.

En liten klubb er ikke bærekraftig

Akkurat nå er det Godøy/Valder som er nærmest spill i 2. divisjon. Det er godt mulig at det må være der samarbeidet starter, men det er ikke bærekraftig at to så små klubber skal bære en stor satsing over tid. Det er uunngåelig at en større klubb i Ålesund etter hvert tar over, og at man til slutt skiller ut en elitesatsing.

Det kan ikke være slik at barn og unge som skal finansiere en satsing mot 1. divisjon, og at man har et hårete mål om eliteserien på sikt.

Det er Volda som er lokomotivet i håndballen på Sunnmøre. De er også helt avhengige av at gapet mellom dem og breddeklubbene blir betraktelig mindre, hvis de skal være et stabilt topplag over tid. Volda kan ikke bare være avhengig av importer fra både utlandet og resten av landet.

Ikke la oss sitte i samme situasjonen om ett år, at man fortsetter å sitte på hver sin tue. Hvem strekker ut den første hånden?

PS: Sunnmørsposten kommentator er støttemedlem i Godøy IL.