– Egentlig er dette en divisjon for single studenter uten noe særlig ansvar. Det kalles toppfotball, men det livet jeg lever forbinder jeg absolutt ikke med ordet toppfotball, sier SIF-spiller Svein Egil Løseth.

I dag lørdag – klokken 05.00 – er det på an igjen for Løseth & Skarbøvik. Bortekamp mot storfavoritt Asker står på programmet. 07.00 går flyet fra Vigra.

DIREKTE kl 13.00: Asker - Skarbøvik IF

Å tro at Løseth har hatt en rolig og avslappende oppladning til kampen er som å tro på julenissen. Tvert imot har 30-åringen lagt bak seg en ny maratonuke der det stort sett har gått i et.

– Jeg føler hele uka egentlig dreier seg om planlegging. Det handler om å legge en kabal for å gå alt til å få opp. Men for all del, jeg klager ikke. Jeg har valgt dette sjøl, og jeg føler meg både heldig og priviligert som får lov til å spille fotball på et så høyt nivå, sier SIF-spilleren.

12-timersdager

At Løseth må planlegge dagen er det liten tvil om. En helt vanlig dag for SIF-spilleren er nok ingen vanlig dag for mange andre.

Like før klokka 08.00 startet dagen torsdag. Etter en kjapp frokost ble dattera Celine – som Svein Egil har annen hver uke – levert i barnehagen. Så startet arbeidsdagen. Løseth er salgskonsulent hos Oskar Sylte. På jobb går det i ett fram til i 16-tida. Som regel går det i fysisk arbeid.

Et par ganger i uka henter Svein Egil dattera på barnehagen. Ellers er han heldig som har familie og venner som hjelper til.

– Jeg har ei veldig dyktig barnevakt og en svært behjelpelig familie. Uten disse hadde jeg vært sjanseløs, sier Løseth.

Klokken 16.45 skal SIF-spillerne være ferdigskifta til trening fire ganger i uken. Tid til middag mellom jobb og trening blir det ikke.

– Det er jeg sjanseløs på. Det blir nok et par skiver i stedet, sier Svein Egil Løseth.

I 19-tida kan Løseth omsider vende nesen hjemover. Etter å ha hentet datteren kan Svein Egil Løseth omsider begynne med det faste husarbeidet som «vanlige» folk gjør umiddelbart etter jobb.

– Etter å ha gjort unna handling og sånn så bærer det jo hjemover og leke litt med Celine før jeg steller henne, sier Svein Egil Løseth.

I det måltidet er fortært har det allerede blitt sent på kveld. Da er det ikke mange timene til en ny maratondag står for tur.

– Hva får du betalt for dette?

– Betalt? Det er vel heller jeg som må betale aktivkontigent for å få lov til dette, sier Svein Egil Løseth.

Kontrastene til eliteserien og Color Line stadion er med andre ord enorme. Der er arbeidsdagen over på noen timer.

– Jeg håper de er takknemlig og skjønner hvor heldig de er som får lov til å leve det livet der, sier Svein Egil Løseth.

Trives med det

Selv synes Svein Egil at han er heldig som får lov til å spille 2. divisjonsfotball på Siffen. Da får det bare være at han må ofre litt.

– Fotball er jo en sport jeg elsker. Det å konkurrere og se hvor langt jeg kan nå, driver meg videre, sier Løseth.

Dessuten er det liten tvil om at det sosiale er en viktig bit.

– Vi har et utrolig godt miljø i SIF. Selv om du har hatt en lang arbeidsdag, er det slik at du gleder deg til å komme ut på stadion og møte kompisene dine, forteller han.Og ute på bana kan han slippe alle tankene. Da er det fotball som gjelder. Problemet hittil i år har vært at det har blitt så mange tap.

– Så mye stress for å reise rundt å tape fotballkamper?

– Hehe, ja, det er forferdelig. Men snart kommer oppturen som gjør det verdt det, mener Svein Egil Løseth.

Sunnmørsposten følger Skarbøviks kamper i 2. divisjon. Vi gir deg de viktigste hendelsene i kampene.

<strong>Fokus:</strong> – Det er deilig å komme ut på bana. Da er det på en måte bare det jeg tenker på. Sånn sett er det forholdsvis lett å holde fokus, sier Svein Egil Løseth. Foto: Nils Harald Ånstad
<strong>I gang:</strong> Litt over klokka 0800 starter maratondagen til Svein Egil Løseth. Matboksen er fullstappet og planleggingen for å få det hele til å gå i hop er unnagjort for lengst. Foto: Vetle Farstad
<strong>Fysisk arbeid:</strong> Rolig oppladning til trening og kamp blir det sjeldent for Svein Egil Løseth. Fysisk arbeid er det som gjelder. Foto: Nils Harald Ånstad