– Jeg vil bare dø, sier 78-åringen i et åpenhjertig intervju med svenske Expressen.

Det begynte med prostatakreft som etter hvert har spredt seg til skjelettet. I vår fikk han også et armbrudd som ikke vil gro.

– Jeg var ute en kort tur på plenen i sommer, men bortsett fra det er jeg mest inne. Jeg orker knapt å sitte oppreist lenger, sier Nilsson, som vant OL-gull på 10 000 meter i Innsbruck i 1964.

I intervjuet med Expressen forteller han at han føler seg som «en fange i sitt eget hus» i boligen like utenfor Göteborg.

BRONSE OG GULL: 10.000 meteren i 1964 ble delvis ødelagt for Knut Johannesen (til venstre) på grunn av dårlig ispreparering. Men «Kuppern» smilte likevel, her i samtale med vinneren Jonny Nilsson i garderoben etter løpet. Foto: NTB

Nilsson forteller at «han har vært svak i mange år». Sykdommen ble oppdaget sommeren 2017. I slutten av mai i år gikk han i bakken og brakk armen.

– Jeg fikk et blodtrykksfall og falt i gangen. Jeg så med en gang at det var ille. Jeg hadde to albuer, sier han.

Legene valgte å ikke operere. Nå har det gått syv måneder siden ulykken og armen heles ikke.

Han forteller at han har vært hjemme og tatt det forsiktig, men at smertene har blitt verre og verre. Nilsson mener seg feilbehandlet.

– Jeg er et oppriktig menneske, men armbruddet som ikke vil heles har ødelagt humøret mitt. Jeg blir bare verre og verre og vil bare dø.

Magnus Karlsson ved Sahlgrenska Universitetssykehus sier at «de beklager at pasienten ikke er fornøyd med behandlingen hos oss, men sykehuset kan ikke kommentere enkelttilfeller».

Verdensmesterskap på skøyter på Bislett stadion i Oslo. Her vinnerne av 5000 meter, svensken Jonny Nilsson med tiden 7.33.2 og dermed ny verdensrekord. Foto: Ivar Aaserud / NTB

Alt var rosenrødt og forventningene enorme foran VM i Karuizawa tre uker etter EM-festen i Sverige i 1963. Men Jonny Nilsson ga nordmennene en leksjon det fortsatt snakkes om.

VM-gullet og to verdensrekorder var i hans eie etter det norske marerittet på den raske japanske isen.

Kupper’n fikk skikkelig unngjelde. Først rappet Nilsson verdensrekorden hans på 5000 meter da han gikk på 7.34,3. Men langt verre var det at selveste 15.46,6 ble smadret. Svensken distanserte ham i samløp – og gikk på 15.33,0 – i snøvær.

– Jeg holdt følge i åtte-ti runder, men så sa han takk for seg. Det var ikke noe behagelig akkurat. Selvsagt var det trist at han slo meg og tok verdensrekorden, men jeg var litt klar over at det kunne skje, sa Kupper’n til VG i fjor.