Vindkraftmotstandarar hindrar anleggsmaskin i å kome i land på Haramsøya.   Foto: Staale Wattø

Kronikk:

«Vindkraft på Haramsøya – et meningsløst inngrep»

Konfliktnivået rundt utbygging av vindkraft er økende i Norge og mange andre steder i verden. Det er flere grunner til det.

For mange er den visuelle forurensningen, støy fra vindmøllene og påvirkningen på dyrelivet viktigste årsak til motstanden. Rotorene på en vindkraftturbin roterer med stor hastighet (opptil 350 km/t) og dreper derved fugler på samme måte som et fly. Men også store mengder insekter blir drept av vindmøllerotorene. Studier fra Tyskland viser at vindmøllene i Tyskland dreper ca. 1200 tonn insekter per år. Dette utgjør en reell trussel for innsektfaunaen.

I lys av det, fremstår kampanjer for å bevare insektfaunaen ved å ta i bruk små «hus» til insektene nokså håpløst. Når man i tillegg vet at det bygger seg opp enorme lagre av rotorblader som ikke kan gjenvinnes, blir bærekraftsbegrepet nokså hult. Med dagens utbyggingstempo av vindmølleparker, vil forventet rotoravfall i 2050 være formidable 43 millioner tonn.


Leserinnlegg:

«Vedtaket om konsesjon for Vindkraftverk på Haramsøy er det det største overgrepet som er gjort mot et lokalsamfunn i Norge i fredstid»

Jeg har fulgt prosessen med MTA-plan for Vindkraftverk på Haramsøy det siste året.


Men også i forhold til arealbruk pr. energiproduksjon blir effektiviteten lav. Mens et atomkraftverk på 1 GW trenger 1 km² så trenger et vindkraftverk med tilsvarende nominell effekt hele 1350 km². Og antall dødsfall knyttet til energiproduksjon ved vindkraft er faktisk 7 ganger høyere enn ved atomkraft (inkludert Tsjernobyl og Fukushima) målt ift. energiproduksjonen.

La oss si at vi godtar de ovennevnte faktorer, er vindkraft da en økonomisk lønnsom og stabil energiproduksjon?


NRK debatten

Olje- og energiministeren: – Vi bygger ikke vindkraft for gøy

Kontroversielle utbygginger og manglende lokal medvirkning var tema på NRK Debatten. Olje- og energiminister Tina Bru (H) ønsker endringer i konsesjonssystemet, men vil ikke trekke tilbake gitte konsesjoner.


Her på Møre vet vi godt at vinden er ustabil, og følgelig blir også kraftproduksjonen fra vind ustabil. Blir det for lite eller for mye vind, så stopper energiproduksjonen. Global sett produserer en vindmølle i snitt kun energi i 43 % av tiden, og dette tallet er fallende pga. slitasjen på rotorene fra støv, insekter o.l. Det gjør det umulig å garantere stabil produksjon. Man må i beste fall ha minst 4 vindmølleparker med helt forskjellige værsystemer for å garantere tilsvarende 100 % produksjon fra én.

Selv Tyskland med over 28.000 vindmøller opplevde stopp i vindkraftproduksjonen i flere dager i 2019, med stabilitetsproblemer i samkjøringen som gjorde at tusener av forbrukere tidvis ikke fikk strøm. Situasjonen blir av Die Welt beskrevet som ‘katastrofal’, mens konsulentbyrået McKinsey i en ny rapport skriver at omlegging til vindkraft truer Tysklands energitilførsel og økonomi. Dette gir selvsagt store økonomiske konsekvenser med økende energipriser.

Tilsvarende problemer kan man lese om i California, Texas og alle steder der vind- og solkraft utgjør en stor del av energiforsyningen. Forskere i UK har studert 29 vindfarmer som hver har inntil 17 års drift, og tallene viser entydig at energikostnaden er nesten dobbelt så høy som prosjektert.

Sett i lys av det blir det skjendende inngrepet på Haramsøya meningsløst på alle måter. Det vil aldri kunne garantere noen som helst produksjon. De 7000 husholdningene som er omtalt er et gjennomsnitt, som skjuler den virkelige sannheten – nemlig at i store deler av tiden vil det ikke bli produsert strøm i det hele tatt, mens i andre dager vil det produseres strøm til langt mer enn 7000 husholdninger. Hvordan et så lite antall vindmøller kan forsvares økonomisk, er også noe underlig. Det hadde vært interessant å se investeringsanalysen.

Ifølge Bloomberg New Energy Finance, så har EU i perioden 2005–2013 brukt hele 600 milliarder euro (i hovedsak subsidier) på fornybare energikilder. Når Tyskland, som det ledende landet innen vindkraft i EU, fremdeles har store problemer etter så mange år med satsing, så er det på tide å kanskje spør seg selv om vindkraft er en god idé?




Protestane på Haramsøya kan vare i lang tid:

Ungdommen bidreg kvar dag - om nødvendig

Det er lite som tyder på at aksjonane mot vindkraft er over med det første. Både unge og eldre seier at dei gjerne set av sommaren dersom det skulle bli nødvendig.


Undertegnede har lansert Thoriumbasert kjernekraft som en stabil energikilde uten utslipp av klimagasser, men blir av mange (også OED) møtt med at vi ikke trenger det, for vi har all den kraften vi trenger fra vann. Da blir det i alle fall uforståelig at man skal satse på noe så inngripende for natur og miljø som landbaserte vindmøller. Da burde man heller ruste opp vannkraftanleggene. En ny analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), viser at hvis man skifter ut løpehjulene i alle norske vannkraftverk over 10 MW, kan man øke vannkraftproduksjonen med over 4,4 TWh i året. På tide å stramme inn på vindmøllekonsesjonene, NVE?


Helgapraten: Bli kjend med Birgit Oline Kjerstad

Ein kamp mot møller

Ho nektar at nokon får øydelegge fjellet som har vore så viktig for henne i vanskelege periodar.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!