Spesialistbedriften eies av bedrifter og private investorer i Møre og Romsdal. Vi har vedtekts­festet at et eventuelt overskudd skal føres tilbake til bedriften, med mål om å hjelpe enda flere mennesker med Asperger. Aksjonærene mottar dermed ikke utbytte.

Vi tilbyr kompetansearbeidsplasser til mennesker med Asperger. I tillegg har vi utviklet en kart­leggings­­tjeneste og et opplærings­program for skole­elever, med formål å inkludere flest mulig med Asperger i utdanning og arbeid. Dette gjør oss i stand til å hjelpe langt flere enn dem vi klarer å ansette, samtidig som det gir oss flere bein å stå på.

Resultatet blir ensomhet, depresjon og angst

Ifølge tall fra NAV faller over 90 % med denne diagnosen utenfor arbeidslivet og blir uføretrygdet. Vi mener det er mulig og særdeles viktig å jobbe for at denne gruppen mennesker, som kan være uvur­derlige ressurser i arbeidslivet, inkluderes i langt høyere grad enn i dag. Den lave yrkesdeltak­elsen er et nederlag, både for individet selv og for samfunnet. Nåverdien av samfunnets kostnad for en person som blir ufør i ung alder er beregnet til kr 40 millioner, inkludert følge­kostnader.

I Norge er arbeidsdeltakelsen høy, og verdighet henger tett sammen med å være i lønnet arbeid. Når man ikke er i arbeid på grunn av dårlig helse eller fordi man ikke slipper inn, preges man etter hvert av en dårlig psykisk helse. Mennesker med Asperger begrenser ofte sin sosiale interaksjon til aller nær­meste familie, noe som forsterker konsekvensen av å falle utenfor arbeids­livet. Resultatet for svært mange er ensomhet, depresjon og angst.

Trenger høy grad av oppfølging internt

Spesialistbedriften har som andre gründerbedrifter fått ulike former for støtte i startfasen, bl.a. etableringsstøtte fra Innovasjon Norge og prosjektstøtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Vi mottar individbasert støtte fra NAV i form av mentortilskudd og lønnstilskudd. Dette er akkurat den samme støtten som hvilke som helst andre virksomheter får, om de åpner døren for en arbeidssøker via NAV.  Vårt mål med hver praksiskandidat er fast ansettelse. Det er et paradoks for oss at den dagen vi ansetter og får lønnskostnader (der en del riktignok dekkes via lønnstilskudd), mister vi mentorstøtten. Det må understrekes at selv etter ansettelse trenger våre medarbeidere høy grad av oppfølging internt, for å minimere utslaget av de diagnosespesifikke utfordringene.

Betalingsvilligheten er ikke like høy

Etter 3,5 års drift har bedriften brukt opp sin etableringsstøtte, hvilket betyr at våre salgsinntekter fra nå av må dekke alle kostnader.   Å etablere og bygge opp en bedrift, sette sammen et velfungerende team, opparbeide kompetanse og definere og penetrere et marked, er krevende og kostbart. Når man i tillegg skal gjennomføre dette med arbeidstakere som har behov for tett og god oppfølging, er utfordringen desto større.

Vi er ikke i en posisjon hvor vi kan ta markedspris for våre tjenester. På tross av at vi er blitt konkurransedyktige på kvalitet, er ikke betalingsvilligheten i markedet like høy overfor oss som overfor våre konkurrenter.  Det ligger en forventning hos folk flest om at vi leverer dårligere, og svært mange tror vi er statsfinansierte og at vi derfor er et rimeligere alternativ. Vi priser våre tjenester godt under våre konkurrenter, leverer noen ganger noe langsommere, men vi gir verdighet til ni flotte og dyktige mennesker med Asperger. I tillegg trenger vi mer lederkapasitet enn en «vanlig» bedrift. Lederne er bevisste på å fokusere på de ansattes styrker og minimere deres utfordringer, legge til rette for mestring og jobbe for at arbeids­plassen skal være et trygt og utviklende sted å være. Resultatet er at det er krevende å oppnå øko­nomisk balanse og sikre videre drift på kort og mellomlang sikt. Å drive sosialt entreprenørskap handler som kjent ikke om profittmaksimering, men også vi trenger penger for å få hjulene til å gå rundt.

Hos oss blir de tatt på alvor

Vi kan velge å søke offentlige eller private prosjektmidler som SkatteFUNN, eller støtte fra ulike private stiftelser, men de har alle til felles at de ikke gir støtte til løpende drift! Hvilke alternativ har vi da? Statens investeringsselskap Investinor investerer i gründerselskap i hele landet. Siden vi ikke er et «vekstcase», ligger vi utenfor deres mandat. Innovasjon Norge finansierer kun på prosjekt­basis, og NAV gir utelukkende individbasert støtte.

Vi registrerer at regjeringen har som uttalt mål å jobbe for mer inkludering i arbeidslivet. Vi har tatt utfordringen! Vi synes det er utrolig givende å jobbe med denne gruppen mennesker, og stadig oppdage hvilke ressurser de egentlig er! Hos oss blir de tatt på alvor, de er flere i samme båt, de inngår i et arbeidsmiljø, de får jobbe med det de er utdannet til og interesserer seg for, og de opplever verdighet. Om de ikke hadde fått jobb hos oss, hvor hadde de da vært?

Vi trenger konkrete tiltak

Det vil åpenbart være svært lønnsomt for samfunnet at vi lykkes med vår forretningsidé. Alternativet for dem vi ansetter er stort sett uføretrygd. Dette vil resultere i skyhøye kostnader for staten Norge. Samtidig vet vi at bare en brøkdel av denne summen ville være tilstrekkelig til å sikre oss drift i flere år framover.

Vi tør påstå at virkemiddelapparatet ikke dekker finansieringsbehov for sosiale entreprenører. Vi trenger virkemidler til finansiering av drift på kort og mellomlang sikt. Selvsagt må det stilles krav til lønnsom drift på sikt, men i en krevende og sårbar startfase, som er både lengre, mer krevende og ikke minst mer sårbar enn hos de fleste andre typer virksomheter, trenger vi at staten Norge er med og drar lasset.

Vi finner mange fine formuleringer om sosialt entreprenørskap – de kan vi dessverre ikke leve av. Vi trenger konkrete tiltak i form av finansiering for å kunne fortsette å gi verdighet til mennesker med Asperger syndrom i utdanning og arbeid!