Har du glemt det du lovde Kari Kjønaas Kjos?

I forbindelse med stortingsvalget i 2013 dro nestleder i Frp Per Sandberg sammen med helsepolitisk talsperson Kari Kjølaas Kjos (Frp) og andrekandidat for Møre og Romsdal Oskar Grimstad (Frp) på stemmesanking i Distrikts-Norge. Den 6. september klarte de til slutt å trosse den tykke tåken, og lande med helikopteret sitt ved Volda sjukehus. Budskapet var klart: «– Lokalsjukehusene skal vi ha. Eg skal i alle fall ikkje leggje dykk ned, dersom eg får bestemme, lova Kjønaas Kjos forsamlinga av overleger og sjukehustoppar i Volda.» Sitat fra Sunnmørsposten 6/9-13.

Dette er helt i tråd med det man kan lese på Frp sin hjemmeside:«For Frp har det alltid vært viktig å hegne om lokalsykehusene.»«-Det vil bli en viktig jobb for Fremskrittspartiet å komme fram til en løsning som ivaretar både hensynet til pasientsikkerhet og nærhet til sjukehus, mener leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos.»

Svelge kameler?

Hvorfor så stille nå? Har dere glemt hva dere står for? Jeg synes ikke at dere er like standhaftige i dag når regjeringspartner Høyre så åpenbart forsøker å ramponere de samme lokalsykehusene dere vil bevare. Hvor mange kameler er dere villige til å svelge for å bli sittende i regjering? Lokalbefolkningen er krystallklare på at det er uakseptabelt med kutt i helsetilbudet, og helsepersonell er tydelige på at de planlagte endringene vil medføre redusert pasientsikkerhet. Svært mange av dem som nå kjemper febrilsk for sitt helsetilbud var Frp-velgere i 2013, nettopp fordi dere var tydelige på at dere ville bevare lokalsykehusene. Dette må dere ikke ignorere nå!

Den norske legeforening har vært tydelige på at de er kritiske til, og uenige med helseminister Bent Høie og helsedepartementet i deres plan om å kutte det akuttkirurgiske tilbudet ved fem lokalsykehus i Norge. De viser til internasjonal forskning som bekrefter at dette skulle medføre økt dødelighet og dårligere pasientsikkerhet.

Gjennomskuet.

Helseminister Høie bruker kreativ retorikk og tolkning av statistikk når han mener at helsetilbudet i distriktene blir bedre ved å kutte akuttilbudet. Dette har befolkningen for lengst gjennomskuet. Det er nesten komisk å se hvordan Høie lovpriser ”Sogn og fjordane-modellen” med telemedisin som løsningen på det meste av helseplager. Som ortoped lurer jeg på hvordan det for eksempel er mulig å undersøke og behandle en skadet skulder, kne eller ankel via en dataskjerm, og jeg lurer også på hvem som skal stå som ansvarlig for den behandlingen som iverksettes. Er det allmennlegen på Nordfjordeid som undersøker pasienten som er juridisk ansvarlig, eller er det spesialisten i Førde som gir råd som er det? Med dagens IT-løsninger i helsevesenet er det dessuten interessant å vite hvor raskt og driftssikkert dette blir. Jeg kan ikke se for meg den legen som heller vil bruke tid på å rigge opp kamera, prøve å logge seg på nettet og samtidig forsøke å avtale videokonferanse med en travelt opptatt vaktlege på et annet sjukehus, fremfor å gi behandling til en pasient som trenger umiddelbar helsehjelp. Vi har ikke tro på det todimensjonale helsevesenet Høie ser for seg!

Økonomisk motiv?

Hvorfor reiser ofte akutt sjuke pasienter fra Hornindal, Stryn, Nordfjordeid, Måløy og Selje i dag heller til Volda sjukehus dersom «sogn og fjordane-modellen» fungerer så bra?

Hva er den egentlige motivasjonen bak forslaget om nedlegging av akuttkirurgisk vaktberedskap som ble lansert i nasjonal Helse- og sykehusplan? Er det økonomisk motivert burde helsetoppene Høie og Kjos ha ryggrad nok til å innrømme dette. Ved Volda sjukehus har vi i dag en svært billig vaktordning hvor vi kun får betalt hver fjerde time når vi ikke har utrykning. I løpet av et døgn genererer dette en basisutgift svarende til kun 5,44 legetimer! Så lenge vi skal ha en kirurgisk avdeling i Volda kan man uansett ikke fjerne denne vaktberedskapen, fordi også elektive pasienter har krav på å kunne få kirurgisk tilsyn hele døgnet så lenge de er innlagte. Dette er lovfestet i Pasientrettighetsloven og lov om Spesialisthelsetjenesten. Det er også slik at når man ser på produktivitet (inntjente DRG per lege), kommer kirurgisk avdeling i Volda best ut av alle kirurgiske avdelinger i Helse Møre og Romsdal. Kvaliteten på behandlingen vi gir er det heller ingenting å si på dersom man legger den nasjonale pasientundersøkelsen «PasOpp» fra 2014 til grunn. Vi skårer over landsgjennomsnittet på samtlige parametere hva gjelder pasientopplevd tilfredshet, og kommer også her totalt sett best ut av alle sjukehusa i Helse Møre og Romsdal.

Sparepotensiale

Hvis regjeringen synes at det i dag brukes for mye midler innen helsesektoren burde de kanskje heller vurdere å redusere det elektive tilbudet. Regjeringen kan spare mye dersom de for eksempel ekskluderer de med livsstilssykdommer fra det offentlige helsetilbudet. Dersom sjuklig overvektige, røykere eller alkoholikere måtte betale for behandlingen selv ville man kunne spart millioner, men hvorfor skjer ikke det? Det er vel for stigmatiserende og sårende mot en konkret pasientgruppe? Kanskje litt slik befolkningen i Distrikts-Norge føler det nå?

Er vi i ferd med å bli verdens rikeste utviklingsland, hvor vi ikke har råd til å opprettholde fullverdige lokalsykehus i hele landet? Skal vi akseptere et helsevesen preget av demografisk klasseskille? Flere rapporter viser at vi ikke bruker uforholdsmessig mye penger på helse i Norge sammenlignet med andre land i Europa (Jmf. Artikkel i Tidskrift for Den norske legeforening 5. mars 2013), og vi har slett ikke størst tetthet hva gjelder antall offentlige sjukehus eller sykehussenger (Jmf. OECD og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten).

Hva må befolkningen akseptere når vedtakene skal fattes i Stortinget? Hva mener Frp? Er dere fortsatt partiet for folk flest?