Jeg har med en viss forundring registrert disputten og de innleggene som i den senere tid har vært knyttet til mulig innføring av nynorsk som administrasjonsspråk i den nye storkommunen «nye Ålesund» - versus videreføringen av den språknøytrale kommunen.
Det jeg stusser spesielt på, er den trangen nynorsktilhengerne hele tiden har vist til å ville sette nynorsk og bokmål opp mot hverandre som alternativer.
«I henhold til nynorsken har vi ikke noe norsk språk, kun en etterlevning fra dansketiden»
I den språknøytrale kommunen vil ikke bokmål få forrang, og nynorsk settes til side, men begge formene sidestilles. Man lar det være opp til den enkelte å velge det man behersker best. Også kommunens ansatte. Slik vil man, som også Tor Løvland nevner i sitt innlegg 06.08.2019, kunne få fokus på innhold i tjeneste og ikke form, og bidra til en best mulig kommunal tjeneste, til beste for kommunens brukere.
«Nye Ålesund» trenger ikke å bli en bokmål-kommune. Heller ikke en nynorsk-kommune, - men være en språknøytral kommune, med de muligheter dette gir.
«Hvorfor skal vi bokmålsbrukere «på død og liv» bli terrorisert av nynorsk-elskere og nynorskbrukere?»
Man bruker som argument for nynorsk, at den største andelen brukere, når de kan velge mellom to maler, da velger bokmål, og ikke nynorsk, og at nynorsk med det faller gjennom. Er det i det hele tatt et argument for nynorsk?
I så fall et argument hinsides all fornuft.
Man velger det man er komfortabel med og behersker best. Det har jo ingen forankring i fornuften å skulle pålegge de samme språkbrukerne å måtte velge annerledes enn det man selv behersker, - kun av sympati eller tvang.
På samme måte har det ingen forankring i fornuft eller demokratiforståelse å innrette 88% av befolkningen i den nye storkommunen etter hva 12% av befolkningen ønsker eller måtte foretrekke.
«Ei språklov som vil sette spor»
Det er mulig at kommunens nettsider kan være på nynorsk? At man opprettholder de valgfrie malene på begge målformer?
Jeg forstår at språkdebatt og språkpolitikk er noe som får blodet til å bruse, og følelser til å svinge ved Åsentunet, i ulike mållag, og hos deres trofaste venner. Kanskje også hos meg. Men man kan ikke velge seg en så konservativ argumentasjonsrekke - så fjernt fra alle demokratiske og inkluderende frihetsprinsipper, at det ellers får Taliban til å fremstå som både tolerant, kompromiss-søkende og lett skøyeraktig til sammenligning...
«Nynorsken og argumentene»
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!