De siste årene har vist at vannressursene våre er mer sårbare enn de fleste tenker over. Sommeren 2018 var preget av lite nedbør og tomme vannmagasiner flere steder i landet. I deler av Sør-Norge måtte bønder slakte dyr som følge av tørke og mangel på fôr.

Mangel på rent vann går ut over liv og helse, men likevel brukte mange nordmenn det dyrebare drikkevannet til å vanne gressplener og blomsterbed.

Sommeren 2019 inntraff en annen vannkrise på Askøy utenfor Bergen. Campylobacter er en bakterie som forgiftet drikkevannskilden og førte til at over 2000 mennesker ble syke. Mange måtte behandles på sykehus, og innbyggerne måtte koke drikkevannet i flere uker før bakterien forsvant. Er myndighetene forberedt på slike kriser?

En bærekraftig kommune?

Region Ålesund, med kommunene i nye Ålesund, Sula og Giske ble i 2019 målt på indikatorer for smarte og bærekraftige byer i regi av FN. Smart og bærekraftig henger nøye sammen og vil være retningsgivende også for satsingen innenfor vann- og avløpstjenestene som vi alle er så avhengige av.

Indikatorer eller KPIer (Key Performance Indicators) er et sett av sammenlignbare måltall som skal brukes for å finne ut om utviklingen av vann- og avløpstjenestene går i riktig retning i forhold til de 17 bærekraftsmålene som er nedsatt av FN. Ved å bruke disse indikatorene, skal en lettere kunne avdekke mangler som reduserer både kvaliteten på tjenestene, økonomien, og ikke minst omdømme.

I denne sammenhengen er det sett på følgende indikatorer: Smarte vannmålere, overvåking av infrastrukturen, overvannshåndtering, og grunnleggende vannforsyning.

Fra et økonomisk perspektiv må en se på vannlekkasje, innsamling og behandling av avløpsvann og sanitære forhold. Fra et miljømessig og sosialt ståsted er andre indikatorer viktige: Drikkevannskvalitet, vannforbruk, bruk av ferskvann og avløpsrensing. Alle ovennevnte KPIer forteller hvordan Ålesund ligger an sammenlignet med andre byer og regioner i verden.

Målingene av Ålesund kommunes vann og avløp var ikke tilfredsstillende. Her ble det synliggjort et stort vannforbruk per innbygger og dårlig vedlikehold av rør. Høye lekkasjetall betyr unødvendige kostnader til behandling av både drikkevann og avløpsvann. Dessuten danner utette rør en større risiko for forurensing og sykdom.

Vannbehandlingsanlegget for Brusdalsvatnet ble tatt i bruk i 1980 og var dimensjonert for å dekke drikkevannsbehovet i Ålesund og Sula i overskuelig framtid. Fremdeles produserer dette anlegget vann for Sula og områdene som hører til gamle Ålesund før 1.1.2020. I senere år er det også levert vann til både Giske og Ellingsøy vassverk.

Det har aldri vært iverksatt noen tiltak for å spare på vannet, selv ikke i kuldeperioder med mye frosttapping om vinteren eller i tørre sommere med mye plenvanning og lignende. Vi har med andre ord vært vant til å bruke mye vann i vårt forsyningsområde.

Bærekraft og kriseledelse

Om en organisasjon ikke klarer å forutse utviklingen i vanskelige saker, utsetter de seg for risikoer som kan føre til langt større konsekvenser.

Ålesund kommune har en stor og kostbar jobb foran seg når det gjelder utfordringene med vann- og avløpstjenestene. Kommunen har et godt etablert samarbeid med NTNU på dette området, og jobber sammen for å sikre og forbedre drikkevannet i regionen.

Forskningsprosjekt

Brusdalsvatnet er den eneste robuste vannkilden til store deler av Ålesund kommune. Gjennom prosjektet «Smart Water» ved NTNU i Ålesund utvikles det et brukerstøtteverktøy der man kan simulere konsentrasjon av bakterier og overvåke vanntilstanden i sanntid.

Et nettverk av sensorer som blir installert i Brusdalsvatnet skal bidra til kartlegging av vannkvaliteten og andre viktige måleparametere. Slik kan man tidligere finne ut om det er grunn til alarm pga. bakterienivået i drikkevannskilden vår.

Forskerteamet ved NTNU utvikler også digitale tvillinger av Ålesunds vannbehandlingsanlegg og vannledningsnett.

Denne teknologien skal finne smarte løsninger for bedre behandlingsprosesser, vedlikehold og forhindring av lekkasjer. Klimaendringene utgjør også en trussel. Disse kan føre til forurensede drikkevannsmagasiner, men forskerne har funnet en måte å spore mikrobiell forurensing på.

Prosjektets mål er å sikre at infrastrukturen til drikkevannet vårt er både trygt og tar hensyn til miljøet. Det vil også bidra til at Ålesund vil innta en ledende posisjon som smart by.

Tilbake til Askøy. Et halvår senere foregår det fortsatt erstatningssaker fra innbyggerne mot kommunen. Om en kommune skal kalle seg bærekraftig skal innbyggerne kunne forvente åpenhet, og at sikkerheten deres er ivaretatt.

Når det gjelder vannkriser og varme somrer slik som i 2018, er det ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mye større grunn til å frykte en knusktørr høst og en vinter med lite nedbør. Det er på disse årstidene vannmagasinene fylles opp igjen.

I mellomtiden bør Ålesund ta den dårlige tilstanden vann- og avløpsnettverket er i på alvor, og iverksette tiltak for å sikre best mulig bruk av vannressursene.

Det både forventer og fortjener innbyggerne.

Onsdag 4. mars er det temakveld om vann og avløp ved NTNU i Ålesund i samarbeid med Ålesund kommune og Høgskulen i Volda, som vil foregå på Løvenvold kino.

Der blir det førpremiere av Anthony Baxters nyeste dokumentar. Den illustrerer et eksempel på fatal vannkrisehåndtering om hvordan myndighetene i et lite samfunn i USA prioriterer økonomisk vinning foran liv og helse.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!