Kronikk:

«Kystflåtens seilende helter under okkupasjonen 1940–1945»

Sjøens folk som seilte utenriks eller langs vår kyst under siste krig er blitt grundig oversett når krigshistorien og etterkrigshistorien fortelles.

Senka: På havstykket utanfor gravplassen i Ervika vart «St. Svithun» senka av engelske fly i 1943. 75 blei redda, mellom 50 og 60 omkom.  Foto: Erling Wåge

Et paradoks at 11 av hurtigrutene blei senket av våre allierte.

Arne Ibenhard Edvardsen
Meninger

På tross av at handelsflåtens besetninger av kvinner og menn, og de som seilte langs kysten, var de som ofret mest for vår frihet. Det var også de som la grunnlaget for økonomien da gjenreisningen av landet startet.

Einar Gerhardsens regjering kunne i 1945 nyte godt av et netto overskudd på 2, 6 milliarder kroner til gjenreisningen. Det var handelsflåten og det seilende mannskaps bidrag til oppbygningen. I TV programmet som nylig har blitt sent om statsminister Gerhardsen blei verken sjøfolk eller de 2,6 milliarder nevnt. Et svimlende beløp i 1945 som kom hele befolkningen til gode.

Det er skrevet bøker om utenriksflåten, men mindre om de sjøfolk som holdt livsnerven åpen langs kysten. Ofte en livsfarlig seilas. Ære være forfatter Alf R. Jacobsen som i boken «Farlig Farvann» har gitt oss innblikk i hurtigrutefarten under krigen. De 890 innenlandske kvinner og menn som mistet livet i hjemmeflåten fikk først 70 år etter krigen sine navn i den Nasjonale Minnehallen for sjøfolk.

I dag er det nok ikke mange som kjenner til den farefulle seilasen langs kysten. Fra 1936 inngikk Vesteraalske, Bergenske, Nordenfjeldske, Stavangerske og noen mindre ruteselskaper kontrakt med staten. En flåte på 14 skip skulle kontinuerlig frakte last og passasjerer i ei stamrute fra Stavanger, Bergen, Trondheim til Kirkenes.

9. april 1940 skulle bli en skjebnedag for Norge, men også for hurtigruten.


Biografi om krigshelten og skodespelaren:

Kva skjedde då Martin Linge fall? Skulle gifte seg 14 dagar etter Måløyraidet

I den første biografien om Martin Linge vert det lansert ein ny versjon av kva som eigentleg skjedde då den norske kapteinen og krigshelten fall under Måløyraidet jula 1941. Berre to veker etter Måløyraidet skulle Martin Linge gifte seg med sin engelske kjæraste. Slik gjekk det ikkje. Ein av Norge sine største krigsheltar vart skoten. No kjem ei ny bok om kva som eigentleg skjedde då han fall.


Nordenfjeldske «Sigurd Jarl» var den første som gikk tapt øst for Molde. Senket av tyske fly 23. april. I mai blei Ofotens «Nord-Norge» kapret av tyskerne i Trondheim. Den blei senket av britiske jagere utenfor Hemnesberet. Nordenfjeldske «Prinsesse Ragnhild« gikk ned på Landegofjorden utenfor Bodø 23. oktober 1940. Trolig av miner som Royal Navy hadde lagt ut 8. april. Om lag 350 mennesker omkom. Herav en del tyske soldater.

9. juni 1940 blei Nordenfjeldske «Prins Olav» og Bergenske «Ariadne» senket mellom Lofoten og Jan Mayen av tyske bombefly på vei til England med flyktninger fra Tromsø. 9 personer omkom.

Bergenske «Mira» blei senket av britiske jagere under Lofotraidet 4. mars 1941. 7 personer omkom. HMS «Tigris» senket «Haakon Jarl» 17. august 1941. «Ottar Jarl» blei torpedert 12. september av den russiske ubåten SCH 422.


Luftforsvaret bygger seg opp i Trøndelag:

Forsvaret bygger seg opp igjen på Værnes

Fra nyttår kan sunnmøringer inne til førstegangstjeneste igjen havne på Værnes i Stjørdal. Etter mange års dvale er militærleiren ved Trondheim lufthavn igjen blitt viktig for Forsvaret. Nå huser leiren også amerikanske marinesoldater.


Høsten 1941 blei 8 handelsskip senket mellom Vestfjorden og Vest Finnmark av britiske og sovjetiske ubåter. Hurtigruteselskapene innså da at strekningen mellom Tromsø og Kirkenes var så farlig at ordinær trafikk ikke var mulig. Seilingen nord for Tromsø blei heretter betjent av mindre motorkuttere. «Erstatningen» blei ruten kalt. Uten denne farefulle ferd ville befolkningen i nord Troms og Finnmark ikke fått nødvendige forsyninger. Mange menneskeliv også i denne ruten gikk tapt.

Ofotens «Barøy» blei senket i Vestfjorden 13. september 1941 av fly fra HMS «Victorious». Med tap av 115 menneskeliv. «Barøy» seilte med signallys og lys på dekk.

I fullt dagslys med Norsk identitetsmerke på skutesiden blei »Richard With» senket av HMS «Tigris» ved Rolvsøy samme dag. 105 mennesker omkom.

«Vesteraalen» blei 17 oktober 1941 senket av den russiske ubåten SCH 402 ved Nuvsfjord. Av besetningen på 28 mann blei bare 6 reddet. Av 41 passasjerer blei kun 1 reddet.

Stavangerske «Sanct Svitun» blei senket 30. september 1943 av engelske fly utenfor Stad. Etter stor lokal innsats blei 75 mennesker reddet. Mellom 50 og 60 personer omkom.

Den 13. februar 1944 blei Bergenske «Irma» senket på Hustavika av to norske motortorpedobåter med torpedoer og artilleri. 61 mennesker omkom. Bare 25 blei reddet.


75 år sidan landgangen i Normandie

D-dagen og dei grufulle nettene

Om nettene var han tilbake i krigen, innelåst i maskinrommet ute i det svarte Atlanterhavet.


Ofotens dampskipsselskap kjøpte skipet «Mariahamn» fra Sverige. Etter ombyggingen fikk den navnet «Nord-Norge» etter rederiets første skip. Da «Nord-Norge» på vei nordover, passerte Stad blei hun truffet av flere torpedoer fra ubåten HMS «Satyr». Skipet trillet rundt og sank. 11 personer av besetningen blei med ned i dypet. Kaptein Andreas Liland som hadde overlevd torpederingen av «Barøy» blei nå borte med den siste av de 14 hurtigrutene som blei senket under krigen.

Et paradoks at 11 av hurtigrutene blei senket av våre allierte.

Krig er umenneskelig.



Krigsdramaet på Ellingsøya

Statslosen Rudolf Ervik berget seg fra dødsstraff ved å spille sinnssyk resten av krigen. For første gang forteller barnebarnet Eldar Bjørnerem (bildet) familiens historie om hvordan politimannen Sverre Osnes ble drept på Ellingsøya i 1941.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!