Flere innlegg i media henviser til dette uttrykket når de skal omtale foreningen FRI, «en forening som arbeider for likestilling og mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet i Norge og resten av verden» (FRI 2020).
Sist var KrFs bystyrerepresentant i Ålesund, Tore Johan Øvstebø, ute med dette uttrykket når han skal begrunne hvorfor han ikke går i Pride. Han skriver samtidig at han og KrF kjemper mot alle former for hat og trakassering mot homofile, lesbiske og transpersoner. Altså du må gjerne være homo eller trans, men ikke si det til noen.
«Den store taparen i dette triste, men realistiske framtidsperspektivet, er barnet»
En begrepsavklaring: Pride er en festival der det arrangeres forelesninger og debatter omkring det å være homo eller trans i et heteronormativt samfunn.
I de senere årene har det blitt tydeligere at det å være homo eller trans ikke bare er et storbyfenomen. All ære til Bygdepride og Pride i Ålesund, de har vist at du må ikke flytte hjemmefra hvis du bryter med normene for kjønn og seksualitet.
Flere sier at de ikke går i Pride, de viser da at de ikke har kunnskap. De mener nok at de ikke går i Paraden, som er det store høydepunktet i Pride. En Parade der tusenvis av homser, lesber og transer går i tog og synger: Vi er homo og stolt av det.
Tusenvis av støttespillere står langs paraderuten og klapper for dem som tør stå frem. Næringslivet i Ålesund har sett at en festival som samler mange tusen mennesker, bringer klingende mynt i kassen. Skaper liv og røre i byen. Som igjen skaffer inntekter til kommunen.
FRI er syndebukken med sin «radikale ideologi». Pride samler mange mennesker og da må noen organisere denne slik at det ikke skal ende i kaos. Den «radikale ideologien» til FRI er som følger ut fra satsingsområdene. Den første er familie. Når du er homo eller trans, kommer du utenfor det tradisjonelle mønsteret av familiebegrepet. Hvordan skal en da se på familie, hvem skal det være og hvordan? Mange er utstøtt av sin medfødte familie og har behov for å etablere et nytt familieforhold.
«Tydeleg tale om kjønnsideologi i ei tung tid»
Det andre er helsetilbud til transpersoner. I dag er dette sentralisert til Rikshospitalet. De har fått kritikk for hvordan de behandler transer. Helsedirektoratet har forstått at det vokser opp transer i distriktene og har foreslått at en spesialisert helsetjeneste for transpersoner desentraliseres til regionene. I noen av innleggene i Sunnmørsposten påstås det at foreskriving av medikamenter til transer kan gjøres av andre enn autoriserte leger. Dette er feil informasjon og kan svekke den tilliten vi har til den norske legestanden.
Det tredje er å arbeide mot diskriminering av homo- og transpersoner og antirasisme. Vi ser i dag en oppblomstring av diktaturer innad i EU. For eksempel i Polen der flere kommuner har erklært seg homofri. Er det slik en ønsker det i Ålesund? Jage folk bort fra kommunen?
Er satsingsområdene en radikal ideologi?
«Rosa kompetanse»
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.