Dette var måneden da COVID-19, oljeprisfall og kronesvekkelse rammet det norske samfunnet mer eller mindre samtidig.

For næringslivet i Møre og Romsdal slo dette inn i forskjellige faser, med forskjellig styrke i de forskjellige næringene. For noen næringer, som for eksempel reiseliv og opplevelse, fikk det umiddelbar virkning med betydelig eller totalt bortfall av inntekter, kansellering av bestillinger og dermed akutte likviditetsutfordringer.

For andre næringer, eksempelvis maritim industri, var det i starten tilnærmet «business as usual», mens noen næringer, for eksempel fisk og sjømat, faktisk opplevde noen positive effekter, spesielt som resultat av kronesvekkelsen. Alt dette i det korte bildet. Det lange bildet er noe helt annet! De mulige langsiktige konsekvensene representerer store bekymringer og utfordringer for de fleste av våre næringer.

Den norske økonomien er en liten åpen økonomi avhengig av handel med omverdenen. Møre og Romsdal er Norges nest største eksportfylke med en samlet fastlandseksport (eksklusiv olje & gass) i 2019 på 45 milliarder kroner. Fisk og sjømat utgjorde 22 milliarder kroner, noe som gjør oss til det største eksportfylket i landet innenfor disse næringene. Vi er også et av landets største industrifylker med maritim-, prosess- og møbelindustri blant de store næringene.

Reiseliv og landbruk er også viktig for regionen. Mye av vår historie handler om omstilling og evnen til å tilpasse oss nye og endrede markeder og rammebetingelser. Hardt arbeid, samarbeid, evnen til å se muligheter og ikke minst fokus på markedsdrevet innovasjon og nye løsninger har vært det som gjennom tidene har gitt oss verdensledende posisjoner innen fiskeri, akvakultur, møbel, maritim industri og olje & gass.

Før krisen traff oss handlet det meste i norsk næringsliv om bærekraft, digitalisering og omstilling til en grønnere økonomi. Det handlet også om behovet for vekst for å tette det mye omtalte «eksportgapet» som følge av den forventede langsiktige nedgangen i nasjonens olje- og gassinntekter.

Av flere grunner er det forståelig at fokuset blir endret i en situasjon som den vi nå står i. Likevel, det er av stor viktighet at vi, samtidig som vi håndterer alle utfordringene, også evner å se mulighetene som kommer. Det norske samfunnet, og det norske næringslivet, har en rekke fortrinn som kan bidra til at vi kommer ut i den andre enden av krisen med et fortsatt sterkt, konkurransedyktig, men kanskje annerledes næringsliv. Dette handler om fortrinn som eksempelvis høy grad av tillit i samfunnet, utstrakt samarbeidskultur, trepartssamarbeidet, lite korrupsjon, en høyt utdannet arbeidsstyrke, høy digitaliseringsgrad og et teknologifokusert næringsliv.

Innovasjon Norge sin rolle i det norske samfunnet er å bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling i næringslivet. Regjering og storting har bedt oss om å intensivere dette arbeidet i den pågående krisen. For å sikre fortsatt innovasjon, omstilling, utvikling og vekst i norsk næringsliv har derfor regjeringen bevilget nærmere 5 milliarder kroner ekstra til Innovasjon Norge for 2020. Dette kommer på toppen av de ca. 7 milliarder kroner pr. år som Innovasjon Norge normalt forvalter, og sikrer at vi kan bidra til å utløse enda flere lønnsomme utviklingsprosjekter.

Det er selvsagt avgjørende at disse pengene, sett i et vidt og langt perspektiv, gir en så god avkastning som mulig for nasjonen Norge. Derfor ser vi etter de virkelig gode prosjektene når vi nå jobber med bedriftene her i regionen for å sette disse midlene i arbeid. Bærekraft, innovasjonshøyde, vekstpotensial og gjennomføringsevne er fortsatt sentrale kriterier i vår vurdering av prosjektene.

Næringslivet i Møre og Romsdal har kommet styrket ut av tidligere kriser. Med fokus på omstilling, utvikling og innovasjon kan vi sammen gjøre det igjen.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!