La oss ha som felles utgangspunkt og mål at infrastrukturen i landet skal ivareta sikkerhet og beredskap, levedyktige lokalsamfunn og konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Og at samferdselssektoren må ta sitt miljøansvar, som bevaring av naturmangfold og sin andel av de klimakutta vi må gjennomføre for generasjonene etter oss.

Selvfølgeligheter kanskje, og formulert i ethvert politisk dekret, herunder også Miljødirektoratets veileder for klimatilpasning i infrastruktur og samferdselssektoren. Angela Merkel holdt forleden tale på en digital klimakonferanse for verdens miljøministre og sa at det å investere i klimatiltak er ikke forbruk, men investeringer for framtida: «I vår motkonjunkturpolitikk må vi ha et fast blikk på klimatiltak».

I Norge avblåser vi tidsfrister for innføring av ny teknologi for å redusere klimagassutslipp, for eksempel fra skipsfarten. Samtidig som vi ser at koronakrisa med langt mindre reising og trafikk har bidratt kraftig til bedre miljø. Og samtidig ser vi at det finnes nye muligheter og andre alternativer til mobilitetsløsninger framover enn det vi har vent oss til å bruke.

Slik som dagsreiser til hovedstaden på korte møter for å formidle et eller annet budskap på noen få minutter. Egentlig helt meningsløst, når det samme budskapet kan formidles nesten uten kostnad, tidsbruk og helt uten klimagassutslipp via digitale løsninger. For flere yrker er det mulig å gjøre en stor del av jobben fra en kontorplass heime hvor som helst i landet eller verden. Så er det selvfølgelig mange yrker der folk må være fysisk til stede bortimot hele døgnet. Samfunnskritiske jobber.

Så hvor går vegen i neste NTP, som skal vedtas midt i, eller i kjølvannet av, koronapandemien?

Vedlikehold alfa og omega

Møre og Romsdal fylkeskommune har satt vedlikehold av eksisterende infrastruktur som det aller viktigste. Vi vil at neste NTP skal fokusere på å tette gapet i standard mellom det som er riksveger og fylkesveger. NTP fortjener ikke å kalles nasjonal plan uten at fylkesvegene kommer med. Over 80 % av vegnettet er kommunalt og fylkeskommunalt. Dette vegnettet er minst like viktig for næringslivet og innbyggerne som riksvegene. Jeg har reist mye rundt i fylket og snakka med mange om dårlige og utrygge veger, manglende gang- og sykkelveger og farlige vegkryss. Og budskapet er nesten unisont fra «grasrota». Folkekravet i Møre og Romsdal – og i resten av landet – er at vedlikehold, utbedring av flaskehalser, rassikring og billigere og bedre ferje- og busstilbud er viktigst.

Folkekravet sammenfaller også med hva som er gir mest samfunnsøkonomisk nytte. Og med det som best ivaretar beredskap, sikkerhet og bosetting i hele landet og lik konkurransekraft for næringslivet i ulike deler av landet. Med økt satsing på trafikksikkerhet og framkommelighet på eksisterende veger, bidrar vi også til færre ulykker. Folkekrav er det også med økt bredbånd- og mobildekning. Derfor må dette være prioritet nummer en i neste NTP.

Møre og Romsdal nedprioritert

Møre og Romsdal har kommet ekstremt dårlig ut av gjeldende NTP. Et grovt overslag viser at vi ikke er tilgodesett med noen store prosjekter, hverken på veg eller jernbane de første seks åra. Dernest viser talla at av mindre prosjekter er det lovet – men ikke iverksatt – at vårt fylke skal få ca. 2,15 % av riksveginvesteringene til Statens vegvesen, og bare 1,3 % når vi tar hensyn til bevilgningene til Nye Veier og OPS-prosjekter, som vi ikke får del i. Vi får ikke noe på jernbane. Luftfart og havner er nesten ikke nevnt. Tenk det, i kystfylket Møre og Romsdal. Stad skipstunnel er nevnt ja, men ikke oppstarta. Jernbanen får ca. 45 % av investeringene i NTP. Når vi sammenholder «satsinga» i gjeldende NTP i Møre og Romsdal med folketall, ser det virkelig dårlig ut. Vi har ca. 4,7 % av folketallet, får mellom 1 og 2 % av veginvesteringene og mellom 0,5 og 1 % av samla investeringer på jernbane og veg. På den andre sida er Møre og Romsdal sin fastlandseksport per innbygger dobbelt så stor som gjennomsnittet i landet!

Så i tillegg til vedlikehold, er det absolutt berettiga å kreve større andel til Møre og Romsdal. Næringslivet vårt trenger det og landet trenger at vårt næringsliv får bedre vilkår. Ei kraftig utbedring av E 136 og deretter E 39 er krava fra oss, og oppstart av Stad skipstunnel neste år. Det er rimelig å kreve at de viktigste fylkesvegene våre får hjelp til utbedring. At FV 60 mellom Hellesylt og Grodås ble kåra til en av «verstingvegene» i landet bør være en vekker, også for Stortinget. Vi ble presentert ei gladmelding fra Regjeringa i fjor om 100 mill. til investering på viktige fylkesveger. Vi sendte umiddelbart søknad om 10 mill. til reguleringsplan for denne «verstingstrekninga». Og vi har enda ikke fått svar. Vi har flere slike høgt trafikkerte fylkesveger. Hvordan følger egentlig Regjeringa og Stortinget opp sine egne vedtak?

Klimatiltak og motkonjunktur

Det er absolutt grunn til å kreve større satsing på vårt fylke når det gjelder Raumabanen og kollektivtilbudet. Vi trenger byvekstavtaler for mindre byer, som Møre-byene og spesielt Ålesund. Det vil kunne bidra kraftig til å redusere klimagassutslippa. Det samme gjelder en skikkelig satsing på miljøferjer, hurtigbåter, by-båter og miljøbusser fra staten sin side, som et viktig motkonjunkturtiltak som Angela Merker sier. Erna Solberg kan bare kopiere Merkel.

Vi håper Stortinget virkelig tenker nytt om NTP, av hensyn til miljø, folkehelse og likeverdige vilkår for bosetting og næringsliv i landet.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!