Kronikk:

«Redusert kjøpekraft senker eksportverdien av norsk sjømat»

En betydelig svekkelse av den norske kronen tar unna noe av den verste smellen for norsk fiskeri og havbruksnæring under koronapandemien.

  Foto: Gorm Kallestad

Meninger

Sjømatmarkedet preges imidlertid av stor usikkerhet og det grunn til å tro på et ytterligere prisfall på flere arter før markedet igjen tar seg opp.

De siste 30 årene er det første og fremst økonomiske kriser i eksportmarkedene som har senket eksportverdien av norsk sjømat. Mye tyder på at det også vil være den største utfordringen i kjølvannet av koronapandemien, selv om sentralbankene og myndighetene gjør alt de kan for å redusere den økonomiske nedturen.


Verdien på norsk sjømateksport falt 9 prosent

I mai ble det eksportert 162.718 tonn norsk sjømat til en verdi av 7,8 milliarder kroner. Det er en nedgang på 764 millioner kroner fra samme måned i fjor.


De kortsiktige utfordringene er imidlertid sammensatte og særlig krevende for sjømaten som omsettes i hotell- og restaurantsegmentet eller som er avhengig av turisme.

De siste tiårene har det vært en formidabel vekst i eksportverdien av norsk sjømat. Koronaviruset kom imidlertid som en «svart svane» og senket børsverdier over hele verden.

«Svarte svaner» er nærmest usannsynlige hendelser som er uforutsigbare, bærer med seg omfattende konsekvenser og når krisen først er et faktum, bygger vi opp forklaringer som gjør dem mer forutsigbare enn de egentlig var. Koronapandemien er nettopp en «svart svane» og forklarer fallende eksportverdier.

Makro

Veksten i norsk sjømatnæring måles typisk i norske kroner, valutakursen er derfor av stor betydning. I krisetider søker typisk kapitalen i finansmarkedene mot tryggere havner og forklarer hvorfor amerikanske dollar, japanske yen og euro har styrket seg mot kronen under pandemien. Det har vært en redningsbøye for norsk fiskeri- og havbruksnæring som veksler valutainntekter i norske kroner.

Tiltakene for å bremse pandemien rammer verdensøkonomien hardt. I den ferske utgaven av «World Economic Outlook» spår det internasjonale pengefondet at verdensøkonomien vil krympe med tre prosent i år, ett fall på seks prosentpoeng fra januar. Sentralbanker og myndigheter gjør imidlertid alt de kan for å hindre at nedgangen blir større enn nødvendig. Hvor lang tid det tar før økonomiene henter seg inn, avhenger av hvor langvarige tiltakene blir.


Kronikk:

«I samme hav»

Samlet står havnæringene for mesteparten av Norges verdiskapning.


I midten av mai kom de første stegene mot en normalisering i flere land, men trolig vil det ta lang tid før vi kan avslutte alle tiltakene. Mange frykter også at smittevernstiltak må gjeninnføres, hvis reproduksjonstallet blir for høyt og pandemien igjen øker i omfang, når verden gradvis åpner opp igjen.

Tiltakene for å stanse pandemien har ført til et kraftig fall i etterspørselen etter olje, fordi mobiliteten og produksjonen i samfunnet faller. Til tross for store kutt har ikke produksjonen falt tilsvarende og oljeprisen har stupt. Parallelt har oljepriskrigen mellom Russland og Saudi-Arabia ført til et ytterligere prispress. Oljeprisen har stor betydning for kronekursen og det er grunn til å tro at en høyere oljepriser er nødvendig for en sterkere krone.

Pandemiens negative effekt på verdensøkonomien har ført til lavere renter. På frigjøringsdagen 8. mai innførte Norges Bank nullrente i Norge. Det vil ha en positiv effekt på økonomien, fordi bankene senket boliglånsrenten og forbrukerne dermed har en større andel av inntektene disponibel til forbruk, men rentenedgangen illustrerer også de økonomiske utfordringene i lys av pandemien.

Varestrøm og logistikk

Pandemien påvirker ikke bare etterspørselen, men også varestrømmen av norsk sjømat. Fordi 95 prosent av den norske sjømaten eksporteres, er næringen avhengig av transport til både foredlings- og konsummarkedene. Logistikkutfordringene har økt under pandemien og kan relateres til tilgangen på transporttjenester, frekvens, regularitet og kostnadsnivå. Tilgang, pris og frekvens på fly- og konteinerfrakt har vært de største utfordringene. Konsekvensene av logistikkutfordringene blir større fordi mange gjør «just in time» kjøp for å redusere egen risiko. Når varene kommer for sent fram påvirker det både produksjonen, vareutvalget og svinnet i verdikjeden.

Bortfall av restaurantmarkeder

Tiltakene for å hindre smitte har særlig rammet hotell, restaurant og cateringsegmentet, selv om mange tilbyr eksempelvis matkasser og «take away». Bortfallet av restaurantmarkedet er særlig dramatisk for verdikjeden til «eksklusive arter», men også mer «vanlige» arter rammes hardt av bortfallet av dette segmentet.

Mange restauranter sitter også med store varelager som sannsynligvis vil gå ut på dato, samt lavere inntekter eller bortfall av inntekter som gjøre det krevende å betale for bestilte varer. Derfor er det grunn til å tro at mange restauranter vil gå konkurs eller starte opp igjen med redusert finansiell fleksibilitet etter pandemien.


Kronikk:

«Nå kartlegger vi sjøbunnen»

Skal man ha vekst på kysten må man begynne fra bunnen. Nye marine grunnkart blir et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling langs kysten vår.


Problemene i restaurantmarkedet kanaliserer mer sjømat inn i dagligvarehandelen. Analyseselskapet Nielsen viser en kraftig vekst i salget av dagligvare i Norge i første kvartal, drevet av hamstring før pandemien, samt stengte restauranter og kantiner på arbeidsplassen.

Emballerte og fryste produkter var vinnerne med en vekst på henholdsvis 13 og 11 prosent. Mye av den samme utviklingen finner vi i andre vestlige markeder. Økt salg har imidlertid ikke klart å kompensere for et svakt restaurantmarked.

Slik som alle andre kriser rammer imidlertid pandemien forskjellig, laksesektoren er eksempelvis hardere rammet enn pelagisk fisk som sild og makrell. En svakere krone redusere de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for både fiskeflåten og industribedriftene med fisk på lager.

Det internasjonale pengefondet tror imidlertid at de økonomiske konsekvensene av tiltakene for å stanse pandemien eller «The Great Lock Down» blir større enn under den internasjonale finanskrisen i 2008.

Det er dramatisk for sjømatnæringen som påvirkes negativt av økonomiske utfordringer i eksportmarkedene. Hvor stor utfordringen blir, avhenger av lengden på og omfanget av pandemien, men allerede nå vet vi at de blir betydelige.


Kommunene vil tape penger på forslag om ny lakseskatt

Hvor mye penger kommunene vil gå glipp av er vanskelig å anslå, men det er ikke tvil om at kommunene vil tape penger dersom Stortinget vedtar å gjøre endringene som er foreslått.



Leserinnlegg:

«Er sjømat mat?»

Enig. Dumt spørsmål. Selvsagt er sjømat mat.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!


Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Meninger