Leserinnlegg:

«Sjøpromillen – det norske paradokset»

Svekket syn, langsomme reflekser, dårligere reaksjonstid og koordinasjon. Dette er kjennetegn på 0,8 i promille – og etter loven er det helt greit å kjøre båt med slike indikasjoner.

Promillegrense: Forfatter av innlegget argumenterer for lavere promillegrense for fritidsbåtførere, og er skeptisk til at Norge ikke opptrer i henhold til FNs mål og nullvisjonen.   Foto: Privat

Meninger

Jo høyere promillen er, desto større er risikoen for at du gir blaffen i livreddende sikkerhetstiltak og overvurderer egne evner.

28 personer har mistet livet grunnet ruskjøring til sjøs de siste tre årene. Det utgjør 35 prosent av totalen (81). I tillegg er det ukjent russtatus på minst 19 omkomne i samme periode.


Frp-politiker jubler for uendret promillegrense til sjøs

Nylig sa Stortinget nei til å justere promillegrensen for føring av fritidsbåter fra 0,8 til 0,2. Det får Frp-politiker Tor André Johnsen til å juble.


Trafikksikkerheten på sjøen

Nøyaktig hvor mange som dør i rusrelaterte båtulykker er usikkert. Det er store mørketall grunnet manglende obduksjon, at ikke alle omkomne blir funnet, samt at alkoholstatus knyttes til den avdøde og ikke til føreren av fartøyet.

Idland (2016) finner at 44 prosent av dem som druknet fra fritidsbåt i perioden 2001–2012 var ruspåvirket, og av disse var det kun fire prosent som brukte flytevest. Dette kan sammenlignes med dødsulykker på veg, der Statens vegvesen temaanalyse har påvist at det er nesten to ganger mer sannsynlig at den drepte som var ruset, ikke brukte bilbelte i forhold til den drepte som ikke var ruset.

Dette mener stortingsflertallet

På Stortinget foreslo Ap og SV i april i år å senke grensen til 0,2 promille, men forslaget fikk kun støtte fra de to småpartiene Rødt og MDG. Mens Arbeiderpartiets Åsunn Lyngedal argumenterte for at en lavere promillegrense til sjøs handler om sikkerhet for liv og helse, var både Frp og Senterpartiet mest opptatt av «retten» til å kombinere båtliv med alkohol.

«Det er en del av båtlivet å kunne nyte et glass vin eller pils i sommersola.» sa Frps Tor André Johnsen.

«En slags skjærgårdsmoralisme ligger over dette forslaget.» Ordene tilhører leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad i Senterpartiet.


Promillegrensen til sjøs holdes uendret

Stortinget sier nei til KrF-forslag om en skjerping av promillegrensen til sjøs. – Helt uforståelig, mener rusfri-organisasjon



KrF foreslår lavere promillegrense til sjøs

Fire KrF-politikere foreslår å senke promillegrensen for båtførere fra 0,8 til 0,2 promille.


Lov og lære henger ikke sammen

Stortinget vedtok Nullvisjonen i 2002. En visjon om et transportsystem som ikke fører til drepte eller hardt skadde. Noe som også omfatter all trafikk på sjøen.

Norge forplikter seg også til de mye omtalte bærekraftsmålene til FN.

2030-agendaen anerkjenner at trafikksikkerhet er en forutsetning for friske liv, for å fremme velferd og for inkluderende, trygge og bærekraftige byer. En båtpromille på 0,8 er ikke forenlig med bærekraftsmålene.

Det paradoksale er at Norge forplikter seg til nullvisjonen og bærekraftsmålene, samt finansierer kostbare holdningskampanjer mot ruskjøring til sjøs–men vil ikke røre promillegrensen. Ukulturen som setter likhetstegn mellom båtliv, kos og alkoholinntak blir hengende i, mens de drukne drukner.

Skal dødstallene ned, må promillegrensen ned.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!