Klipra bokollektiv feirer i år 20-årsjubileum og ble en pioner for demensomsorgen i Ålesund da det åpnet i år 2000.
På bokollektivet bor det mennesker som har utfordringer i hverdagen som gjør at de ikke lenger kan bo hjemme. Likevel er disse menneskene for friske til å ende opp på sykehjem. De har fremdeles flere ressurser og gjenværende funksjoner som personalet på Klipra bokollektiv har kunnskaper og erfaringer til å opprettholde og ivareta på best mulig måte.
Fokuset er miljøterapeutiske tiltak og personsentrert omsorg som bygger på enkeltindividets behov, ønsker og interesser.
Det budskapet kommunen nå har presentert i form av avvikling av Klipra bokollektiv gir store konsekvenser for kommende tilbud til en svært sårbar pasientgruppe. Vi forstår at det må spares penger for å bevare kommunens økonomi, men vi er usikre på om konsekvensene av dette er nøye vurdert.
En sårbar gruppe står nå i fare for å ikke få det verdige tilbudet som de har krav på og som de fortjener etter å ha vært sterke et helt liv. Vi bekymrer oss ikke bare for dagens beboere, men også for det tilbudet som vil falle fra for eventuelle fremtidige beboere.
– Ikke legg ned bokollektivene
En kollega av oss uttrykte så fint hvordan det er å være på Klipra: «Jeg har aldri sett på dette som en arbeidsplass, men heller som min store familie». Det samme tenkte vi da vi ble ansatt her. Stedet har en lun og varm atmosfære. Dette er noe av det som kan skape den tryggheten som mennesker med demens har behov for.
Ett av målene til Klipra bokollektiv er å tilfredsstille kravet om små boenheter for mennesker med demens. Vi anser det som vanskelig å oppnå denne tryggheten på en større sykehjemsavdeling. Finnes det per i dag et likeverdig tilbud i Ålesund kommune?
Dagene på Klipra bokollektiv er aldri like da hver beboer har sine unike behov. Dette er noe som vi ansatte forsøker å innfri i størst mulig grad. Vi vil forsøke å skildre en unik dag på arbeidsplassen vår for å vise hvordan personsentrert omsorg kan være den beste medisin for våre beboere.
Da jeg kom inn i rommet satt du der med fortvilelse i øynene, kalde hender og krummet rygg. Det var så mye du ønsket å fortelle meg, men ordene strakk ikke til. Dine øyne var blanke, gårsdagens gleder var visket bort. Alt du ønsket nå var å få reise hjem. Basert på relasjonen vi to hadde bygget sammen visste jeg noe av det som kunne bidra til å minske ditt savn og din lengsel. Selv de eldste albumene dine kunne bringe fram det største smilet hos deg. Fisketurer eller turer i skog og mark, da var du i ditt rette element, det var din arena som du selv brukte å si. Hånden din møter min, blikket vårt møtes. Jeg kan se øyne som utstråler glød og kjenne hender som varmer mine. I dette øyeblikket vet jeg at jeg har bidratt til enda et godt øyeblikk, gitt deg trygghet, akkurat det du trengte nå.
Vil kutte 45 omsorgsplassar – desse sjukeheimane og omsorgssentera kan bli ramma
Og det er disse øyeblikkene som gjør jobben som sykepleier på Klipra bokollektiv så fantastisk. Selv om noen minner svinner hen, finnes det fremdeles mange igjen.
Det er dette god demensomsorg handler om – varme hender, forståelsesfulle øyne som møter et fortvilt blikk, tanker som bidrar til løsninger og tid som strekker til.
Som sykepleiere er det vår plikt å stå opp for de sårbare menneskene i samfunnet vårt. Vi kan ikke stå å se på at et slikt tilbud blir revet bort uten å handle. På en større sykehjemsavdeling er det kanskje ikke tid til å se hva hver enkelt har behov for. Vil denne pasientgruppen da ha et verdig tilbud tilpasset den enkelte?
Inger Storheim har via både yrkesliv og fritid til arbeid med eldre og demens. Selv om hun har blitt pensjonist, fortsetter hun med det som har blitt ei livsoppgave.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.