Innholdet i bladet inneholder mange artikler både fra sjø, by, land og misjonsmarken.
En artikkel under overskriften «Juleminner!» fant jeg meget fornøyelig og vil her dele litt fra den. Artikkelen som har undertittelen: O.H. forteller om julen i Aalesund i 60–70 årene og et julemøte på Stillehavskysten. Hvem O.H. var fortelles det ikke.
O.H. begynner sin fortelling slik: «Vi har to ord som fremfor mange andre har en særdeles god klang. Det er hjem og jul. Disse to ord passer så godt sammen. Hvor ofte har vi ikke hørt talere på julefester si at julen fremfor andre fester er hjemmenes fest, hjemmenes høytid mer enn noen annen høitid. Og hvordan minnes vi ikke alle hvorledes vi i lang tid før jul gledet oss, især mens vi var barn nettopp til jul mer enn til noen annen høitid.»
Han forteller at man bodde trangt i Aalesund den gangen, det var ingen sjeldenhet at det var 2–3 familier om samme trange mørke kjøkken. Kanskje fikk husmoren stekt noen ekstra sirupskaker, kanskje med rosiner i til jul, og på selve julaftenen kokt risengrynsgrøt med litt korinter i, og så lutede torskenakker, som bevret på fatet.
Alle familier hadde ikke juletre, de som hadde, pyntet det med selvlaget papirstas og noen «Julemanna og Julekoner», noen søtepler og noen selvlagde talglys.
Han spør hvorfor man den gang gledet seg til jul? Det var ikke strålende butikker i hvert hus med sjokolade og allslags deilig frukt og konditorkaker, den ene lekrere enn den andre, som man kunne glede seg over til at disse herlighetene skulle havne på bordet hjemme. Å nei, skriver han, men så er det jo sånn, den gråter ikke etter gull, som aldri har hatt gull.
Man gledet seg i alle fall heller ikke til jul fordi vi ventet oss pene julegaver forteller han for julenissen hadde ikke kommet så langt som til Aalesund enda.
Videre forteller han at: «Juledag fikk vi være med til kirken og det var vel høitid. Jeg minnes presten før Jervell, men Jervell var den første jeg minnes tale og han kunde tale slik at tilhørerne kom i julestemning.»
O.H. forteller også gripende om et møte i byen Tacoma på Amerikas Stillehavskyst som fant sted juledagen en gang på 1880-tallet, da det blant alle skipene som lå i havn var det også 3 norske skuter. Han avslutter sin historie med: «Så steg taleren op igjen og sa at han beklaget han ikke kunde tale til oss på vårt eget sprog. «Jeg vet ikke» sa han, «hvilket sprog der brukes i Himmelen, men det vet jeg, at der, der skal vi alle forstå hinannen. Gud give vi må møtes der og få feire jul sammen med Jesus.»
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.