«Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet? Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt». (1 Kor 14)
Dette er ikke vanskelige ord å oversette. Vi er ikke uenige om hva som står her; men vi er uenige om hva vi skal gjøre med det.
Første gang vi leste denne teksten sa en medstudent: «Hvis du vil ta dette bokstavelig, så må du også tvinge konen din til å gå med hodetørkle!"» En lærer viste meg det som står om hodetørkle:
«Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn. Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud. Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet? Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære?» (1 Kor 11)
«Altfor langt igjen til likestilling i kyrkja»
Du ser forskjellen: det ene «er et Herrens bud.» Det andre er «Bedøm selv».
En mente at Paulus nok ville hindre kvinner i å bli prester, men det var ikke Jesus som sa dette. Ruth Langvatn var en trofast forkynner. Hun fortalte at tanken om at Jesus og Paulus lærte forskjellig hadde vært plagsom. Det som løste henne var Jesus sine ord til de han sendte ut: «Den som hører dere, hører meg» (Lukas 10).
Mange har likevel valgt å mene at Paulus tok feil. Men se i Apostelgjerningene: «Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.» (Ap 17).
Ørskog-prest Vidar Nes Mygland går av
De var jøder, så de visste om Miriam (profet, 2 Mos 15:20 og en fører i Israel, Mika 6:4) om Rut (innvandrer som ble stammor til kong David) om Deborah (profet og dommer, Dom 4:4) om Rahab (prostituert innvandrer Jos 6:25, berømmet for sin store tro) og Ester (dronning, nasjonalhelt) fra sine gamle skrifter. Jødene hadde allerede tusen år med eksempler og forbilder, kvinner og menn, israelitter og innvandrere. I Berøa levde de selv som utlendinger og minoritet, så de visste vel om mange religioner og levemåter. De visste om Abraham, og at Gud regner hans tro til rettferdighet. Jødene i Berøa får ros i Bibelen fordi «de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte». Når jeg ser i skriften så stemmer Korinterbrevet med det som ellers står. Tjenesten som ansvarlig for læren i en kristen menighet er forbeholdt menn, fordi det er et Herrens bud.
«Hyklersk mørkemannsjakt i Den norske kirke»
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.