Og la det vere heilt klart for alle. Vi har 100 prosent tillit til at opplevingane ho formidla til oss er ekte. Ho stod der framfor oss og fortalde om kvardagen, leste frå facebook-innlegg og meldingar. Ei verkelegheit vi innerst inne håpte ikkje var der, vart heilt levande.

Som styre i Møre og Romsdal Idrettskrets er vi veldig lei oss for at deler av norsk idrett har utvikla seg slik vi fekk formidla mandag og gjennom hendingar siste tida.

Vi vel å gjengi det denne mora formidla til oss – med akkurat dei ord ho brukte. Og vi deler heilt ut hennar sluttpoeng.

Nok er nok.

Denne skamma rammer oss alle. Dette kan vi ikkje som enkeltmenneske eller som organisasjon leve med.

Vi som idrettsleiarar har inga løysing – åleine. Dette er ikkje noko ein komite skal ta seg av. Løysinga ligg hos kvar enkelt av alle oss som er del av idretten.

Vi må kvar og ein av oss ta ansvar – og vi må våge å snakke om det i klubbar og blant foreldre. Vi må saman slå fast, både ord og handling, at dette er ein idrettskvardag vi ikkje vil ha. Vi må alle i vårt eige miljø våge å seie frå – der og då. Som idrettskrets forventar vi at kvar enkelt av våre 490 idrettslag i Møre og Romsdal aktivt set temaet mobbing og rasisme på dagsorden i sine styrer.

Idretten skal vere ein trygg og god plass å vere for alle. Klarer vi ikkje det, så er medaljar lite verd.

«I kveld hadde du vore lei deg på tribunen, muttern»

Jeg er mamma til en spiller i norsk fotball og slik avsluttes samtalen vår etter kampen i går kveld. Gjennom 90 minutter i seriekampen, hagler kommentarene fra tribunen.

«… … du er ekkel», «mora di er ei hore», «jævla kylling», «dra tilbake til horebyen din……», «ekle stygge mann», «stygging», «klipp deg da stygge faan»-

De fleste av ytringene går på utseende et utseende som også er blitt kommentert i sosiale medier. Et innlegg på Twitter, er delt utallige ganger og har fått et tresifret antall likes. Der takker vedkommende som legger det ut for fantastisk respons fra publikum.

Jeg spør meg selv, hva er det med folk?........ og ikke kom å si at «slik er det i fotballen» «bli vant til det» «det må du tåle». For som mamma, så tåler jeg det ikke og ikke blir jeg vant til det heller!

Dette er en ukultur som har fått lov til å spre seg og det er blitt legitimt at man som fotballsupporter kan si hva man vil på tribunen; om spillerne, om treneren, om dommeren, om laget.

Etter kampen fortsetter hetsen i sosiale medier og det er mange tøffinger bak et tastatur. Skal tro om du som fotballsupporter hadde vore like tøff i møte med spilleren, i møte med treneren, i møte med meg som mamma, eller med spilleren sine småsøsken?

– Hadde du kalt meg for ei hore, hvis du møtte meg ansikt til ansikt?

– Hadde du sagt til lillesøster at storebroren din er en stygg faen og nå må han faen se til å klippe seg?

Tror ikke det!

Tenk over hva du skriker og roper ut på tribunen, ha respekt for spillere, dommeren og treneren. Tenk over at den som sitter ved siden av deg, kanskje er familie og venn av den du hetser.

Nok er nok!

-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegg til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no!