For mange tror selv om kirkebesøket går ned. Religiøsiteten er langt fra død. Men som en sa: «Jeg er religiøs, men på min måte.» Mange tenker slik. Den leves ikke ut i noe fellesskap!

Vi trenger fellesskap hvor vi kan komme sammen og oppleve at det er noe som binder oss sammen selv om vi er forskjellige. For vi bryr oss om hverandre og trenger hverandre!

Siste søndag i oktober er det ifølge den kirkelige kalender bots – og bønnedag.

Dagen går tilbake til 400- tallet. Men allerede i Det gamle testamente leser vi om botsdager knyttet til krisetider. Og i middelalderen lyste paven til bots- og bededag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den store på slutten av 500-tallet lyste ut bots- og bededag da pesten herjet som verst. I Danmark – Norge ble fredagene i 1631 innrettet som bots- og bededager med en spesiell liturgi. Ellers har vi eksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annen nød. Men nå er altså dagen siste søndag i oktober!

Hva er så dagens særpreg? Og er det mulig at vi i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan ha en slik dag? Bot har med synd med å gjøre. Med rette kan vi spørre om hvilke synder det skal gjøres bot for? For mange er det unaturlig å be om tilgivelse for at vi ikke tar Gud alvor. Men noen finner det fremdeles relevant å be til Gud selv om vårt samfunn er gjennomsekularisert. Og det kan da ikke skade noen at det bes for dem som har ansvar i samfunnet.

Kanskje tiden er moden for å gi bots- og bønnedag et nytt innhold? Det kunne være en dag som samler det religiøse Norge, en allreligiøs dag som forener alt vi står sammen om. Vi lever nå i et flerkulturelt samfunn, men sekularisering, modernitet og økt pluralisme har ikke ført til at religionens tid er forbi.

Forsoning står sentralt både i islam og kristendom. Kanskje kunne det utarbeides en liturgi for forsoning som kunne benyttes i moskeer, kirker og andre gudshus denne dagen? For vi trenger noe som samler oss. Det norske samfunn som internasjonale fellesskap bygger på gjensidig respekt, menneskerettigheter og menneskeverd. Og for de fleste av oss her nord er noe fremdeles hellig.

Gjennom forsoningsgudstjenester kunne vi legge fra oss hat og bitterhet og møte hverandre med et åpent sinn. Vi vil oppleve at det er mer som samler enn som skiller. Og vi som lever i samme by og bygd ville få en anledning til å snakke med hverandre istedenfor å snakke om hverandre. For der mennesker møtes til forsoning, kan det skje noe positivt. Vi kan lære hverandre å kjenne, bygge broer og ikke minst- oppleve at religiøsiteten bør leves ut i et fellesskap!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!