Samfunnsplanlegging ser ut til å være en vanskelig øvelse. Nå forventes det selvfølgelig at byråkratene i Ålesund kommune kan telle langt lenger enn til ti. For nettopp det å telle er en viktig manøver når prognoser for befolkningsutvikling skal samordnes med tjenestetilbud.
På Hessa har befolkningsveksten eksplodert de ti siste årene, med kommunens velsignelse. Siden 2012 har skolen vært sprengt. Hvert år er det brukt millioner på ombygginger for å finne klasserom til stadig flere elever. Nå er skolen i gang med sin tredje brakkeutbygging. Flere ganger har rektor spandert kake på de ansatte for å feire at det blir ny skole. Så har prosjektet blitt utsatt.
– Det blir bare mer og mer folk her heile tida. Vi har lite plass å være ute på
På pinebenken
Omtrent like lenge har utsettelsene stått i kø når det gjelder bygging av idrettshall i Osane. I 2013 gikk sjuåringene Julie Slinning Strandabø og Alva Aurstad Silseth i fakkeltog for Osane idrettshall. I dag må 14-åringene fra Sif/Hessa trene håndball i Fagerlihallen og Ellingsøyhallen, på til dels svært ugunstige tidspunkt for ungdommer.
I 2013 gikk de i fakkeltog for Osane Idrettshall. Nå får 14-åringene kanskje aldri spille håndball som ungdom i sin egen bydel.
Høst er budsjett-tid, og tradisjonen tro foreslår kommunedirektøren å utsette bygging av Hessa skole og Osane idrettshall. Når kommunestyret kommende tirsdag skal vedta budsjettet for 2021, tar politikerne trolig prosjektene inne i varmen igjen.
Og denne gangen må politikerne stå for det de lover. Etter ti år på pinebenken fortjener hessafolket både skole og idrettshall. En ny utsettelse vil være både flau og skammelig.
Fleire skular og idrettshallen i Osane blir skunda fram
Vil bygge skoler og idrettshall raskere enn alle andre
Ikke best i klassen
Tirsdag denne uka kom gladnyheten om at første del av Nordøyvegen åpnes allerede til jul neste år. Om ett år er Lepsøya og Haramsøya knyttet til fastlandet med bro og tunnel.
Milliardprosjektet er dårlig investering om det kun er bygd for folk og industri som allerede er etablert på Nordøyane. Det må derfor forventes at Ålesund kommune har gode planer for vekst og utvikling i kommunens nye ytre bydel.
Håpet er at flere skal etablere seg på øyene. I så fall oppstår behovet for flere barnehageplasser og større skolekapasitet. Hittil har ikke Ålesund kommune vært best i klassen til å bygge skole i takt med befolkningsvekst. Det er Hessa et grelt eksempel på.
Tro på vekst og utvikling til tross, folket på Nordøyane frykter at budsjettkutt vil slå ned på det de prøver å bygge opp. Strukturendringer på Nordøyane allerede fra høsten 2021, står det i kommunedirektørens budsjettforslag. Nå kommer trolig politikerne til å vedta ei sårt tiltrengt utbygging av skolen på Haramsøya. Øyfolket har likevel grunn til å være urolig for at skoler og barnehager kan bli nedlagt når kommunikasjonen mellom øyene blir bedre.
– No kjem vegen og kanskje fleire vil flytte hit. Men legg dei ned skular, er ikkje det så sikkert
Hurra for geitekillingen
Jeg teller meg. Skal jeg telle deg også? Det er spørsmålet kommunedirektør Astrid Eidsvik må stille. Akkurat som geitekillingen. De andre dyra likte ikke å bli talt, men tellingen skulle vise seg å komme til nytte. I eventyret ble det geitekillingens oppgave å telle hvor mange som kunne være i båten uten at den sank. I virkeligheten er det kommunedirektørens oppgave å telle antall barn opp mot behovet for barnehageplasser og skolekapasitet, slik at samfunnsplanleggingen blir best mulig.
Når knappe kommunale ressurser skal fordeles på en smartest mulig måte må kommunedirektør og politikere kjenne sin befolkning. Lær av geitekillingen og av tabbene på Hessa: husk å telle barnefamilier etter hvert som tomtene blir solgt på Nordøyane.