Kommentar:

«Kvel kilden før plasten kveler oss»

En imponerende ryddejobb blir gjort langs strendene, men skal kampen mot søpla vinnes, må vi starte helt andre steder.

Ryddedag: Liadal skule i Ørsta er blant de mange som har deltatt i strandrydding denne uka, og kom til lands med en hel båtlast med søppel. Slik innsats er viktig for å fjerne plast som allerede har havnet i naturen, men enda viktigere er oppmerksomheten kampanjen gir til dette problemet. Skal vi få bukt med denne miljøtrusselen, må vi ta tak før plasten har blitt søppel.  

Kommentar

Lørdag er det den store strandryddedagen, høydepunktet på årets strandryddeuke. Vi som bor nær kysten har allerede sett resultater av denne store dugnaden i noen dager nå.

Hauger av søppel, i all hovedsak plast, er samla sammen av ivrige dugnadsgjenger og fraktet videre til egnet sted. Mange har også deltatt, og slik bidratt til å få både reinere strender og litt bedre samvittighet.

I fjor var nesten 50.000 med på denne dugnaden. Alt tyder på enda større oppslutning i år.

– Eg var blant dei som kasta plast på havet

Knut Støbakk på Vigra er flau over kva dei gjorde då han var fiskeskipper. Store mengder plast vart berre hivd på sjøen.


Marin forsøpling er en av verdens største miljøtrusler. Det har vi visst lenge. Vi visste det før den første strandryddedagen ble arrangert i Norge i 2011, og lenge før en sjuk kval i fjor strandet i fjæresteinene på Sotra med magen full av plastposer og for alvor vekket oss.

Plastforurensningen er over alt, ikke bare i fjæresteinene, men også i marine organismer, i sjøvann og havis. Miljødirektoratet mener at 75 prosent av all marin forsøpling er plast. Dette er rester av fiskeredskap, søppel fra forbrukere og avfall fra industri og næringsliv – produkter som er laget for nettopp å stå imot nedbrytningskreftene.

Noe av dette har en nedbrytningstid på noen tiår. Andre produkter trenger flere hundre år på å brytes ned. På vegen til «ingenting» blir dette til mikroplast, «usynlige» partikler som truer livet i havet og vår helse.

Hele Nordvestlandet rydder: Se lesernes egne bilder

I Arktis har man funnet konsentrasjon av mer enn 12.000 mikroplast-partikler per liter havis. Forskere frykter at isen i Arktis inneholder mer plast enn de mer kjente «øyene» av plast i Stillehavet, områder på størrelse med Texas med ansamling av flytende søppel.

Hva har vi å stille opp mot dette da? Både strandryddedager og strandryddeuker kan lett se mer ut som et «piss i havet» når vi ser hvilke mengder og hvilken spredning det er snakk om.

Vi må gå til kilden. Resirkulering er en viktig del av løsningen. Flere land ser til norske returordninger. En norsk plastflaske kan gjøre tjeneste inntil tolv ganger, mens de i mange europeiske land har bare ett liv.

Storinnsats frå elevar ved Liadal skule:

Landa 95 sekkar

Ryddeaksjon mot nye høgder


Her hjemme har dagligvarekjedene kastet seg på bølgen og vil kutte plastbruken. Det siste gir håp om en holdningsendring. Det er ikke lenge siden at Remas svar på plastposeavgiften var å hastebestille konteinere med bæreposer fra Kina. Nå har denne kjeden aleine mål om å kutte 1.500 tonn i plastbruken innen 2020 – mer enn resultatet fra fjorårets strandryddedager.

Klarer vi å kutte ned på unødvendig emballasje og resirkulere i stedet for forsøple naturen, er det langt viktigere enn å rydde. Så langt resirkulerer vi bare 18 prosent av plasten vi produserer. Dette må vi bli bedre på.

Men skal vi for alvor få gjort noe, monner heller ikke dette. Da må vi kutte kraftig ned på produksjon og bruk av plast. Verdens plastindustri pøser årlig ut 400 millioner tonn plast årlig, produkter som uansett levetid etter hvert blir avfall.

I løpet av de siste ti årene skal vi ha produsert mer plast enn hva vi gjorde i de 90 foregående årene. Dette er et resultat av at vi som forbrukere velger disse produktene fordi de er praktiske, billige og varige.

Strandryddedagen er viktig. Slik får vi fjernet synlig søppel. Men enda viktigere er det dette gjør med våre egne holdninger og vaner. Det er her den virkelige ryddesjauen må starte. Vi må som forbrukere velge bort disse produktene. Det kan presse fram andre og mer miljøvennlige løsninger.

Så må myndighetene våge å sette en pris på denne typen forurensning, slik vi i dag har det på utslipp av CO2. Det må koste å forurense. Spørsmålet er om vi har så modige politikere. Si ordet «plastposeavgift» og se om du husket latteren som runget da den ble foreslått.


Plastforurensing i havet:

Se animasjonsserien «Spøkelsesgarnet»

Animasjonsfilmen «Spøkelsesgarnet» er laget av selskapet Aninaut i regi av Sunnmørsposten.