Økningen i pengebruken til vegutbygging har hatt en imponerende vekst de siste ni årene. Neste års budsjett er første gang siden 2012 at ikke bevilgningen til veg øker.

Tar vi ut tallene for det som i statsbudsjettet omtales som vegformål har økningen vært slik:

I budsjettet for 2012 ble det bevilget 16,2 milliarder kroner. I 2013 økte det til 21 milliarder, i 2014 – 23,9 milliarder, 2015 – 26,8 milliarder, 2016 – 31,5 milliarder, 2017 – 33,6 milliarder, 2018 – 40,7 milliarder, 2019 – 41,2 milliarder og i 2020 vil det bli brukt 43,2 milliarder kroner.

I sum 278 milliarder kroner.

En knapp prosent

Hvor mye av dette har endt opp i vegprosjekt i Møre og Romsdal? Så langt vi klarer å skaffe oversikt over dreier det seg om i underkant av 2, 2 milliarder.

I 2015 ble nye Tresfjordbrua åpnet. Sammen med den nye Vågstrandstunnelen ga det et løft for E136. Prisen på hele prosjektet var 1,7 milliarder kroner, og den delen som ikke skulle dekkes av bompenger ble dekket over statsbudsjettene fra 2012 til 2015.

Det andre prosjektet er 9,5 kilometer ny veg mellom Tingvoll og Meisingset på Nordmøre. Prisen på dette prosjektet var 470 millioner kroner. Det er alt.

Bru: Den nye Tresfjordbrua stod ferdig i 2015. Sammen med Vågstrandtunnelen er det et av to større vegprosjekt i fylket i statlig regi de siste 10 årene. Foto: Staale Wattø

Ikke bare er Møre og Romsdal sin andel av de samla vegbevilgningen lav. Fylket har ikke fått være med på den kraftige veksten i vegbyggingen som vi har sett fra 2015 og fram til i dag.

Det kan neppe skyldes mangel på politisk innflytelse. På det meste hadde Møre og Romsdal fem statsråder med direkte tilknytning til fylket sittende i regjeringen samtidig. Fire fra Frp og en fra KrF. For sikkerhets skyld var en av dem samferdselsminister.

Ministre på rekke og rad

Harald Tom Nesvik fra Ålesund fiskeriminister, Sylvi Listhaug fra Ørskog var eldre- og folkehelseminister, Jøran Kallmyr fra Fræna justisminister, Dag-Inge Ulstein fra Sula var utviklingsminister og Jon Georg Dale fra Volda var samferdselsminister. Så kan vi legge til at Helge Orten fra Høyre ledet transportkomiteen på Stortinget.

Det manglet ikke på lokalt mannskap i regjeringsapparatet.

Så må en legge til at arbeidsoppgavene i en regjering er strengt fordelt. Og at fire av disse fem statsrådene hadde ansvar for alt annet enn vegbygging. Det må også legges til at Ulstein, selv om han voks opp på Sula, bygget seg opp politisk i bergenspolitikken og at Jøran Kallmyr har levd sitt voksne liv i Oslo.

Men uansett var situasjonen slik at det burde være godt over en gjennomsnittlig mulighet å få forståelse for prosjekt i fylket, rett og slett fordi at imponerende mange rundt regjeringsbordet hadde et forhold til fylket, kjente geografien og letter enn andre kunne skjønne behovene.

Men fasiten viser at det hjalp lite.

Vi tror ikke at det skyldes verken udugelighet eller mangel på vilje.

Vi tror det skyldes to ting. E6 går ikke gjennom fylket og Møre og Romsdal har ingen storby.

Den strakeste vegen

Følger vi vegpengene ser at vi at E6 fra Oslo til Alta er den store driveren i veginvesteringer. Det brukes milliarder på utbyggingen av denne hovedvegen gjennom landet i fylkene Innlandet, Trøndelag, Nordland og Troms.

I tillegg kommer E18 fra Drammen mot Kristiansand der det bygges firefelts motorveg i stor stil.

Det andre som tar vegpengene er de fire største byene. Det har vært en prioritet fra regjeringen å løse trafikkproblemene i og rundt Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Dette er svært kostbare prosjekt.

E39, eller Kyststamvegen, er mye diskutert, men de faktiske investeringene står ikke i stil med debatten. Nye Veier har fått i oppdrag å bygge motorveg mellom Kristiansand og Stavanger. Når det skjer vet ingen. Rogfastutbyggingen nord for Stavanger er i gang, men stoppet på grunn av at kostnadene eksplodere. Utover det er det mye snakk, men lite bygging langs E39.

Og i de tallene vi har brukt til nå er ikke jernbanebevilgningene, som neste år nærmer seg 30 milliarder kroner, med.

Så kommer jernbanen

For hvor er det jernbane. Fra Oslo til Bodø går den mer eller mindre parallelt med E6. Fra Oslo til Kristiansand ligger mye av jernbanen langs E18, og det brukes svært mye penger på å bedre togtilbudet rundt de fire største byene. Pengene til jernbane havner i de samme fylkene og rundt de samme byene som tar det meste av vegmilliardene. Raumabanen til Åndalsnes teller ikke mye her.

Der ligger forklaringen på at Møre og Romsdal for øyeblikket står fram som den soleklare taperen i kampen om samferdselsmilliardene.

Fylket mangler en høyt prioritert stamveg, mangler en storby og har minimalt med jernbane.

Lite tyder på at sisteplassen er truet i årene som kommer.