Om mindre enn tre uker må styret i Helse Møre og Romsdal bestemme seg. Skal de gå inn for å innføre Helseplattformen fra 27. april eller skal de tråkke på bremsa. Med det de vet i dag, burde konklusjonen være klar:
Brems, brems, brems!
Det er det mange gode grunner til.
I ett år har St. Olavs hospital vært prøvekanin for det nye journalsystemet. Erfaringene er alt annet enn betryggende. Dokumentene styret hadde på sitt bord torsdag, minner mest om en rapport fra en havarikommisjon.
Pengene renner ut fra St. Olavs
Effektiviteten er redusert
Pasientsikkerheten er svekket
De ansatte er slitne og frustrerte
Arbeidstilsynet er på saken. Helsetilsynet venter fortsatt på at avvikene fra deres tilsyn i vår skal lukkes. Direktoratet for strålevern og atomberedskap er koblet på. Og Riksrevisjonen bretter opp ermene, klare for å grave seg ned.
Det blir nok å grave i, for å si det slik.
Riksrevisjonen trenger ikke annet leselys enn skinnet fra faklene til nær 2.000 demonstrerende sjukehusansatte tidligere denne uka. De ville ha funnet nok kritikkverdige forhold selv i stummende mørke.
Helseplattformen har kosta Ålesund 28 mill. mer enn man trodde
Helseplattformen er ikke et sted for pyser. Verken for de som jobber i Helseplattformen AS, de som jobber med utrullingen eller brukerne av journalsystemet. For å si det med reine ord:
Her er det mange som sliter ræva av seg.
En ting er at bruddene på arbeidstidsbestemmelsene er omfattende og at økonomien til foretaket tappes. Frustrasjonen og slitasjen på ansatte er også en trussel mot pasientsikkerheten i seg sjøl.
Systemet var ikke ferdig da det ble tatt i bruk. De ansatte i St. Olavs hospital flyttet inn på en digital byggeplass. Ett år etter er de tekniske manglene fortsatt altfor mange og altfor alvorlige.
Brukervennligheten må være gravd fram fra historiens skraphaug. Her er det lite snarlig trøst å vente for brukerne. Utbedring står langt bak mer alvorlige feil på to-do-lista til Helseplattformen.
Ved inngangen til november rapporterte ni klinikker rødt for pasientsikkerhet. De fleste avvikene som ble påvist fra Statens helsetilsyn i vår, er fortsatt ikke lukket.
Det er altså ikke uten grunn at administrerende direktør ved St. Olavs hospital er bekymret.
Markerte på ettårsdagen: – Vi er bekymret
Helseplattformen er ikke det eneste offentlige IT-prosjektet som har havnet i trøbbel. NAV har hatt flere. Det siste har blitt seks år forsinket, kostet hundrevis av millioner og har gitt økt ventetid – ikke kortet den slik målet var.
I sin tid måtte forgjengeren Rikstrygdeverket skrote et system etter å ha brukt 1,2 milliarder på det. Da snakker vi om kroneverdien på 90-tallet en gang.
Politiets «nye» straffesak-system ble så forsinket at innføringen av ny straffelov måtte utsettes i flere år.
Og det er mer å ta av.
Trolig er heller ikke det offentlige spesielt dårlige på slike prosjekter heller. Mange av skandalene skyldes at det er eldgamle systemer som skal fornyes. Det betyr at det må foretas enorme kvantesprang. Det øker risikoen. Dessuten er det snakk om store og komplekse systemer som skal løse og sy sammen mange oppgaver.
Kombinert med organisasjoner som har begrensa anskaffelseskompetanse i eget hus, kan det bli farlig miks.
Felles for skandaleprosjektene er at de:
Ikke leverer som ventet på nytte
Ikke leverer på produktkvalitet
Svikter på kostnadskontroll
Holder ikke tidsplanen
På alle disse punktene blinker det fortsatt røde lys for Helseplattformen.
Helseplattformen – den nye Terraskandalen?
Store IT-prosjekter er ikke bare teknikk. Et prosjekt som Helseplattformen er minst like mye et organisasjonsprosjekt. Slike har en ting til felles: Mennesker.
I helsevesenet er det mange mennesker.
Det er åpenbart at den tekniske kompleksiteten til Helseplattformen ble undervurdert. Det er hovedårsaken til motbakken prosjektet står i nå.
Å undervurdere behovet for informasjon, forankring og involvering av alle som berøres av endringene Helseplattformen fører med seg, kan gjøre denne motbakken enda brattere.
En ting er ansatte ved St. Olavs hospital. De har stått midt i dette i over et år. Men nå sprer mistilliten seg i hele helseforetaket
Fakkeltogene tidligere denne uka er alarmerende.
En ting er ansatte ved St. Olavs hospital. De har stått midt i dette i over et år. Men nå sprer mistilliten seg i hele helseforetaket.
Mangel på informasjon, gammel eller feilaktig informasjon finner lett vegen inn i et informasjons-vakuum. At mistilliten til både systemet og prosessen er i ferd med å få fotfeste i organisasjonen, er ikke noe pluss.
Svekket tillit er døden i enhver endringsprosess.
Forsøkte å berolige om Helseplattformen
Styret i Helse Møre og Romsdal kommer altså ikke til dekket bord. Det ser mer ut som rester fra et litt for viltert nachspiel.
Styrepapirene til styremøtet 7. desember får de antakeligvis bare 3–4 dager før møtet. Selv om de naturligvis har fulgt prosessen tett det siste året, er ikke det akkurat noe hav av tid til å sette seg inn i alle sider i en så kompleks sak.
Enhver fornuftig tanke, alle nervefibre og en noenlunde velbevart luktesans skulle tilsi at de ville si takk for seg, rygge i døra og komme tilbake senere.
Likevel er det fare for at de kommer til å tråkke inn i kaoset i håp om at noen fikser det i løpet av de drøye fire månedene som gjenstår før «go-live».
Det er ikke enkelt å trykke på bremsene heller.
Tærer på sjukehusenes viktigste ressurs
En utsettelse vil få konsekvenser for andre tunge prosjekter. Det siste styret i foretaket vil, er å la innføringa av Helseplattformen kollidere med innflyttinga ved det nye sjukehuset på Hjelset eller med AIO-prosjektet ved Ålesund sjukehus.
Helseplattformen drives i tillegg fram av prestisje, mangel på et godt alternativ, tyngden av allerede investerte milliarder og trua på at det sikkert blir bedre rundt neste sving.
Styrets situasjon minner meg om en biltur jeg hadde på vinterføre ned svingete, smale veger i Nakkedalen mellom Fiksdal og Vatne for noen år siden.
«Går det bra?», lød en bekymret stemme fra baksetet.
«Jada», svarte jeg, selv om jeg visste at et forsøk på å bruke bremsene ville få bilen til å skyte fart mot grøfta og at vegen ikke var brei nok om det skulle komme en møtende bil rundt neste sving.
Det gikk bra, men ikke på grunn av mine avgjørelser.
Bare at det ikke kom en bil imot.