Fisk og landbruk.
Det har vært to av ingrediensene i denne ukas politiske cocktail.
Først ble vi vitne til et salig kaos i landbrukspolitikken. For alle som har en smule sans for sirkus, har det bare vært sukkerspinn, en stor boks med popkorn og god drikke som manglet.
Men elefanter har vi fått se!
Elefanter som har trampet i eget glasshus.
Havari for regjeringens landbruksplan i Stortinget
Torsdag var den store finalen.
Stortinget skulle behandle den todelte stortingsmeldinga, en melding som var varslet i Hurdalsplattformen og lagt fram tidlig i mars. Målet med den var å gi:
en strategi for å øke selvforsyningsgraden til opp mot 50 prosent
en plan for opptrapping av inntektsmulighetene i landbruket
Midt i manesjen sto Senterpartiet. Dette er hjertesaker for partiet og deres kjernevelgere. Stortinget hadde hast. De måtte være ferdig i god tid før jordbruksoppgjøret starter i mai.
Men landbruksminister Geir Pollestads (Sp) forsøk på politisk linedans, endte i sagmuggens kaos med et brak. Utenfor Stortinget sto sinte bønder fra hele landet. De hadde vært sinte lenge, og de hadde høylytt støtte fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
Trommevirvelen stilnet.
Dette ble ingen festdag for Senterpartiet.
Har sendt et busslass til Oslo for å demonstrere
Verden er ikke alltid rettferdig. Senterpartiet har levert godt til sine kjernevelgere, bøndene i løpet av drøye to år i regjering.
Gode jordbruksoppgjør skulle nå bli enda bedre med en opptrappingsplan for bøndenes inntekter, den første på 50 år. I løpet av få år skulle de få årsverksinntekter på linje med sjukepleiere og lærere.
Landbruksminister Geir Pollestads (Sp) forsøk på politisk linedans, endte i sagmuggens kaos med et brak
Men bønder er ikke lønnsarbeidere, men selvstendig næringsdrivende. Og det er et stort strekk i laget fra små til store bruk, effektive og mindre effektive og mellom ulike driftsformer.
Når bøndenes inntekt skal sammenlignes med andre, må det derfor legges til grunn en litt mer komplisert modell enn en rein timesats.
Regjeringas forslag til modell fikk til slutt støtte av Venstre og Høyre i næringskomiteen. Alt lå med det til rette for en parademarsj.
Men da hadde ikke Senterpartiet lagt sinte bønder inn i regnestykket. Så sinte var bøndene at Trygve Slagsvold Vedum (Sp) åpnet for at Senterpartiet kunne gå imot regjeringens eget forslag, trolig som en følge av at partiet hadde tapt dragkampen med Ap i regjering.
Kaoset var et faktum. Elefanten hadde trampa inn i glasshuset.
Flertallet for opptrappingsplanen rakna, og med det et bredt politisk forlik som kan sikre stabilitet og forutsigbarhet. Og bøndene var fortsatt sinte.
På Senterpartiet.
Saka som kan sende Senterpartiet ut av Stortinget
Fredag lød trommevirvelen igjen.
Bønder var bytta ut med fiskere. Nå var det regjeringens forslag til kvotemelding som var fanget av lyskasternes stråler, ett av de viktigste politiske dokumentene for fiskerinæringa på flere tiår.
Kystfiskerne er langt viktigere for SV enn bøndene. Sinte fiskere er god butikk for SV i jakta på velgere.
Det politiske manuset skiller seg ikke mye fra torsdagens forestilling.
Avtroppende fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) la fram kvotemeldinga to dager etter at Geir Pollestad la fram sin melding.
I næringskomiteen fant regjeringspartiene igjen flertallet til høyre, og er enige med Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og KrF.
Og på sidelinja står også her SVs Torgeir Knag Fylkesnes, er skuffet på vegne av distriktene og sinte kystfiskere i nord.
Og for å si det slik. Kystfiskerne er langt viktigere for SV enn bøndene. Sinte fiskere er god butikk for SV i jakta på velgere.
Blekket på avtalen mellom regjeringspartiene og de borgerlige partiene rakk derfor ikke å bli tørt før Fylkesnes igjen anklaget for svik mot distriktene, til tross for at den omstridte kvotefordelinga fra stor til liten står fast.
Den pillen er imidlertid sukra med noen kompenserende tiltak. Om det er nok til å roe gemyttene i havfiskeflåten, gjenstår å se. Det samme gjelder kystfiskernes syn på andre viktige grep som kommer havfiskeflåten til gode.
Så langt ser imidlertid regjeringspartiene ut til å unngå å deise ned i den politiske sagmuggen igjen. Storredere bevæpnet med PowerPoint, regneark og blazer er sjelden det som sender velgeroppslutningen i kjelleren, til tross for den verdiskapingen og sysselsettingen langs kysten de sørger for.
Sinte sjarkfiskere er verre.
Landbruksflertall med Høyre skaper bråk – nå venter kvotemeldingen
Fisk og landbruk hører tett sammen på kysten historisk sett. De aller fleste på kysten er etterkommere av fiskerbønder, forfedre som med tungt slit har forsøkt å holde liv i sine familier med det som havet og en liten jordflekk kunne gi.
Både fiskeri og jordbruk er fortsatt viktige næringer for bosetning, verdiskaping og beredskap – til tross for sine forskjeller. Den ene subsidiefri, den andre subsidieavhengig. Den ene en eksportnæring, den andre avhengig av tollmurer.
Fisk og kjøtt. Begge deler er mat, selv om avisa Nationen nylig harmdirrende slo fast på lederplass at fiskeriene «IKKE» driver med matproduksjon.
Fiskerbonden er imidlertid historie, men to viktige stortingsmeldinger for de to næringene vært ingredienser i en svært potent politisk cocktail.
Det nærmeste vi kommer den i våre dager, er en drink som serveres på et utested i Bergen. Har du en dash akevitt, like mye syrlig bringebærmost, litt rødbetjuice, honningsirup og en kvist med dill – gudene må vite hva den gjør der – så kan du lage drinken sjøl hjemme.
Ja, og så trenger du en shaker da. For ingrediensene skal blandes og ristes godt i 30 sekunder ifølge den bergenske bartenderen Kasper Gulbrandsen.
Denne uka har Stortinget vært shakeren.
Hvilke partier som kommer styrket ut av den drammen, gjenstår å se.