KRONIKK tirsdag 20. oktober 2015:

Depresjon blir den alvorligste sykdommen

PERSPEKTIV: - I 2020 vil alvorlige depresjoner være den sykdommen som fører til mest lidelse og redusert livskvalitet av alle sykdommer på jorda, skriver rtikkelforfatteren.  Foto: Frank May / NTB scanpix

- Kanskje bør pasienter også i psykiatrien ha krav og forventninger til oss som er behandlere

Kronikk

I dødsannonser ser vi stadig: Gi heller en gave til kreftsaken, hjerte og lungesyke, barneavdelinga eller trafikkskadde, jeg kan ikke huske å ha sett noen oppfordring om det samme til mental helse, LPP, rusomsorg eller psykiatrien.

Og likevel utgjør mentale sykdommer 38 prosent av all uhelse i den vestlige verden. Disse er først og fremst depresjoner og angstsykdommer inkludert psykiske sykdommer hos de under 18 år. I 2020 vil alvorlige depresjoner være den sykdommen som fører til mest lidelse og redusert livskvalitet av alle sykdommer på jorda, foran hjerte-kar, slag, infeksjonssykdommer, lungekreft og diabetes ifølge WHO.

Må avdekkes

Sjølmord er viktigste årsak til plutselig og uventet død blant mennesker under 24 år. 400 menn og 150 kvinner tar årlig livet sitt i Norge. På verdensbasis dør 1 million i sjølmord, det er mer enn alle som dør i krig og trafikkulykker til sammen.

135.000 norske arbeidstakere har suicidale tanker relatert til mistrivsel på arbeidsplassen. Av alle som tar livet sitt gjør 80 % dette uten at de har hatt noen kontakt med psykisk helsevern i tiden før. Av de resterende 20 % er det kun 20 prosent igjen, altså 4 % av totalen sjølmord som ved siste samtale med terapeuten sin, sa at de kom til å ta livet sitt. Her har samfunnet en stor utfordring med å identifisere den store gruppen uvarslede sjølmord før de skjer. Det er viktig at vi bryr oss når våre barn, foreldre, venner og venninner, våre elever eller arbeidskolleger begynner å endre atferd, trekker seg tilbake fra sosial aktivitet, snur døgnet, eller kommer med antydninger om at de ikke har det bra, skriver uforståelige kommentarer på Facebook eller blir utsatt for ulike typer mobbing.

Davos-kongressen

I januar 2012 hadde ”World Economic Forum” møte i Davos. Der fokuserte de blant annet på arbeidsgiveres store helseutfordringer blant de ansatte, de blei informert om hjerte/karsykdommer, diabetes, lungeproblemer, kreft samt muskel og skjelettplager. Men det var ikke noe om mentale sykdommer enda det forårsaker et stort sykefravær.

Det er forunderlig at personer med fysiske sykdommer helt naturlig søker hjelp fra, og får det i helsevesenet, mens bare en tredel av de med psykiske problemer er i behandling. Mange tenker at fysisk sykdom er gudenes verk, mens psykisk sykdom er deres egen skyld. I dag vet vi at alle psykiske sykdommer dreier seg om hjernesykdommer, det er ikke «bare psykisk». Vi vet at rene depresjoner skyldes stress av ulike slag, utfordringer vi står overfor som er mer enn vi greier å mestre. Litt press og utfordringer vokser vi på, men går det over grensen, blir vi sjuke. Da lager kroppen mer stresshormoner (f.eks. kortisol) som igjen fører til ulike negative reaksjoner fra kroppen, vanligst med hjerte og karsykdommer, men også kreft, revmatiske sykdommer og andre somatiske sykdommer, men også depresjoner. Når et organ i kroppen vår ikke har det bra, så kjenner vi som regel en smerte. I hjernen er det ikke smertefibre slik at når hjernen ikke har det bra, gir den beskjed om sykdom ved å gi oss ulike psykiske symptomer, f.eks. depresjon, angst, psykose, mani eller personlighetsforstyrrelser. Forskere har funnet fysiske endringer i hjernen vår som samsvarer med disse sykdommene.

Genene er viktige

Så vet vi stadig mer om hvor viktig genene våre er for senere utvikling av sykdom, både somatisk og psykisk. Vi vet for eksempel at arveligheten ved angstsykdommer, depresjon og personlighetsforstyrrelser er den samme som for brystkreft, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd (20-40 %), for alkohol og stoffavhengighet den samme som for blodtrykk, astma, kolesterolnivå, prostatakreft og diabetes type II (40-60 %), for schizofreni og manisk depressiv sykdom den samme som for vekt og beintetthet (60-80 %), for autisme den samme som for høyde og totalt hjernevolum (80-100 %).

Men skulle vi ha fått en uheldig sammensetning av gener fra våre foreldre, så vet vi også at om barnet i mors liv har det bra, ikke utsettes for at mor røyker eller drikker alkohol eller får noen alvorlig somatisk eller psykisk sykdom, om fødselen går bra og om barnet får mye kjærlighet og omsorg særlig de første to årene og helst opp til 5 år, så virker dette beskyttende mot sykdom senere i livet.

Effektiv behandling.

Mentale sykdommer skaper altså svært mye lidelse, men vi har mange effektive behandlingsmetoder for disse, det gjelder både psykologiske og medikamentelle og de er heller ikke nødvendigvis av lang varighet. Medisiner vi bruker i psykiatrien, er like effektive som de vi bruker i somatikken. Dette er behandlinger som faktisk ikke vil koste samfunnet noe i det hele tatt fordi effektiv behandling ikke er dyrere enn sykefraværet forårsaket av manglende behandling eller dårlig behandling.

Min erfaring er at pasienter ønsker raskt å få vite hva de feiler og motta den mest effektive behandling. Pasienter ønsker seg ut av pasientrollen så fort som mulig, de ønsker å komme tilbake til livene sine med jobb og sosiale funksjoner, snarest mulig bli uavhengige og selvstendige, oppleve å mestre og kjenne på både oppturer og tristhet. Jeg opplever også at pasienter synes det er helt topp å bli frisk og avslutte kontakten med meg, slik at det siste møtet vi har, ofte er preget av både glede og lettelse fra pasientens side, og fra min over at det gikk bra.

Kanskje bør pasienter også i psykiatrien ha krav og forventninger til oss som er behandlere. At vi handler raskt og effektivt, har den siste kunnskapen på feltet både i forhold til diagnostikk og til behandlingsmetoder, og at vi bruker disse. Jeg vet også at vi har en del å gå på i forhold til å lytte til pasientene våre og være en smule ydmyke i forhold til den fantastiske og flotte oppgaven vi har og den store tilliten vi oftest får.