Det gir ikke umiddelbart en suksess å sende en tidligere ESC-vinner på ny i konkurransen, men Alexander Rybak er i så fall det beste alternativet vi har. ESC har hatt ei identitetskrise de siste to årene, litt som Arbeiderpartiet.

De vet ikke helt hvem de er og hvor de vil. Likevel har ESC fremstått som moderne, innovativt og innehar sikkert et langt mer subtilt kunstnerisk nivå enn det undertegnede kan forstå seg på.

Før i tiden var det en gang slik at nærmest alle kunne være enige om at vinnerlåten i og for seg var det beste bidraget.

Vinnerlåtene «Rock`n Roll kids» fra 1994 og «Love shine a light» i 1997 var vinnerbidrag som var tiltalende for en bred masse, den gang en jury, men likevel godt likt blant de fleste.

Klagesang

De siste to årene har vinnerlåtene enten vært en klagesang eller en absurd og totalt forglemmelig sødmefylt hymne. Årets vinner blir heldigvis ikke hentet fra Jeremias klagesang eller fra lyder som kun hunder kan forstå seg på.

Det er på tide å få en vinnerlåt som kan huskes, nynnes på og tiltale et bredt spekter av publikum. En ekte gladlåt er det ESC trenger, like åpenbart som det meste av de dyrekjøpte selvfølgelighetene The North West leide inn blant sine foredragsholdere.

Likevel, ingenting er en selvfølgelighet når det kommer til denne musikkonkurransen.

Norge og Alexander Rybak har det som trengs for å vinne, det er kanskje bare Israel og Kypros som har vinnerpotensiale i tillegg til oss.

Om det blir som i fjor vil kanskje nostalgi gi ekstrapoeng, og da kommer kanskje en av mine personlige favoritter Frankrike til å ende høyt på resultatlista. Rybaks låt «That`s how you write a song» er eksempel på hvor enkelt det kan gjøres.

Låta er ganske lik og et lite hakk bedre enn Storbritannias «Still in love with you» fra 2015 med Electro Velvet. Sistnevnte låt endte opp på en 24. plass med 5 poeng.

Hva gjør at Rybaks låt, som kanskje kan sies å være Hyundai iX20-utgaven, så mye bedre enn Storbritannias tidligere bidrag som i så fall må sees på som Kia Venga. Jo, med Rybak har du en vinner bak rattet, gutten (for han ser jo fortsatt ut som det) oser av sjøltillit og er med for å vinne, så enkel er den saka.

Norsk seier

Og det er mange faktorer som taler for norsk seier.

Umiddelbart etter den norske finalen var vi langt ifra noen favoritt til å vinne. Man kunne få over 30 i odds på norsk seier.

Nå har vi hos de aller fleste bettingselskaper nest best odds for å vinne. I år har ikke Øst-Europa noen låter i favorittsjiktet. Det er en avgjørende faktor som taler for norsk seier.

Rybak kan dermed fort kapre 12 poeng både fra juryen og folket i tidligere østeuropeiske land. Både ESC-fans og tv-seere lengter nok etter en lettbeint gladlåt etter to år med vinnerlåter som man trenger sterke medikamenter for å nynne på.

Om konkurrentene våre i hovedsak blir Kypros og Israel, er det et kjempepluss. Kypros har ikke så mange vennskapsland eller tette bånd utover Hellas, og Israel er og forblir kontroversielt, også i ESC-sammenheng. Som en ekstra bonus leverer ikke de andre nordiske landene noen låter med vinnerpotenial, ei heller andre land i Vest-Europa, slik som vanlig.

Av den grunn bør Norge kunne få godt med poeng både fra vest, øst og sør.

Nå er det tjue år siden Israel vant med Dana International og låten «Diva». På mange måter ble det et skille der ESC mistet noe av sin uskyld. Fra vakre ballader, etno-pop og enkle melodiøse poplåter som dekker akkordene man bør lære på gitar før utgangen av 10. klasse, så gikk ESC i en ny retning.

Alle kunne synge på engelsk, det ble tv-titterne som fikk stemme, flere land kom med i konkurransen, kommersialiseringen økte og ESC ble enda mer show og mer farge – alle regnbuens farger.

Ny kurs

Etter noen år med østblokkdominans klarte Vest-Europa igjen å sette standarden for showet, blant annet har Sverige gjort sine saker meget bra.

Nå skal konkurransen ut av en to års lang identitetskrise og forhåpentligvis sette en ny kurs for årene som kommer.

Det blir veldig spennende under finalen, og det blir ingen reprise av brakseieren Norge tok i 2009. Men det kan fort ende med norsk seier selv om man aldri helt vet hva man får i denne sangkonkurransen.

Skal ESC vinne tilbake litt av sin gamle sjarm må vinneren være en gladlåt som en faktisk kan huske, siden «Fairytale» i 2009 er det kanskje bare «Euphoria» og Loreen fra Sverige som har festet seg på minnet hos de fleste. For at ikke ESC skal ende opp som diverse veiprosjekter i Møre og Romsdal fylke, der man nesten bare blir irritert jo mer man hører om det, er det viktig med et mål og en retning. Enn så lenge blir målet og retningen NRK på lørdagskvelden. Kryss fingrene og forbered deg på en spennende kveld. Og hvis ikke Norge vinner er det greit å vite at låten vår ikke er så god når alt kommer til alt.