Selv i den første sommermåneden har det kommet snø. Og det har regnet mye denne våren. Det er rett og slett mye vær i dette landet og ikke alltid så lett å drive idrett. Men den kunstgressrevolusjonen som har skjedd i norske kommuner de siste 30 årene har gjort det mulig å fortsatt spille fotball selv om sommeren lar vente på seg.
Bane nr. 1000
Første kunstgressbane i Norge ble bygget i Harstad i 1977. Fra 2000-tallet har det vært en storsatsing på utbygging av kunstgress. I år bygges kunstgress 11-bane nummer 1000. Den velges ut blant de 70 banene som skal bygges ut bare i år. Hellvik IL i Egersund får æren av å eie bane nummer 1000.
Bak hver eneste bane finnes historien om ildsjeler som har stått på for å legge til rette for at barn og unge skal få drive med fotball. Det er historien om dugnad og om gode partnere. I norsk sammenheng er bergenser og finansmann Trond Mohn unik i sin rolle som «fadder» for fotballen, gjennom bidrag til svært mange anlegg over svært mange år. Han aleine har gjort at vi kom raskere til nummer 1000 enn vi ellers ville ha gjort.
Økonomi
Heldigvis for Fotball-Norge er det også flere enn Mohn som synes anlegg til barn og unge er en god samfunnsinvestering, både i næringslivet og i Kommune-Norge. En tredjedel av finansieringen av idretten kommer fra kommunene. Det er et imponerende tall fordi det å bygge anlegg er ikke en lovpålagt oppgave. I kampen om pengene i en trang kommuneøkonomi kan det være krevende. Men når så mange norske kommuner likevel satser på anlegg er det fordi man ser betydningen av det. Som møteplass for et lokalsamfunn, som folkehelsetiltak og bidrag til inkludering – og ikke minst som bidrag til glede. For det er det idrett først og fremst handler om.
Øker kapasiteten
Kunstgressbaner øker kapasiteten. Kunstgress er rimelig i både planlegging, bygging og drift. Kunstgressanlegg betyr at klubbene kan øke antall lag, tidoble banens brukstid og benytte seg av anlegget også på vinterstid. Mens brukstiden på en gressbane varierer fra 150–250 timer per år er brukstiden på en kunstgressbane 1500–2500 timer per år. En undersøkelse som er gjort blant klubber med kunstgress viser en aktivitetsøkning på mellom 25 og 40 prosent.
Trenger ildsjeler
Å bygge ut utendørs kunstgressbane nummer 1000 er en viktig milepæl. Men det er langt fra mål. Anleggskapasiteten er for fortsatt for lav og det er områder i landet der ungene må stå på venteliste for å spille fotball. I år er det kommunevalg. For dem som er opptatt av idrett er det et særlig viktig valg, fordi det i stor grad er opp til kommunene om det blir satset på anlegg. Vi trenger flere ildsjeler og dyktige klubber som jobber for å få støtte til nye anleggsprosjekter, vi trenger fortsatt bidrag fra spillemidlene via Norsk Tipping og Kulturdepartementet og vi trenger flere idrettspolitikere i kommunestyrene våre for å sikre at det å spille fotball er en mulighet for alle som ønsker det. Selv om det snør.