Nest etter faglig kompetanse og varme hender er journalsystemet hovedverktøyet til de fleste av landets helsearbeidere. Flere personer har gjennom mange år hevdet at Helseplattformen er den eneste mulige journalløsningen for kommunene i Midt-Norge. Det er forståelig at personer som er tungt engasjert i Helseplattformen ser det slik. Det er likevel feil. Det finnes alternativer.

Jeg har jobbet som kommuneoverlege, allmennlege, sykehjemslege og sykehuslege gjennom mange år. Jeg har også vært med på å starte selskapet Aidn, som lager journal- og samhandlingssystem for norske kommuner.

Bransjen eksisterer

Som selskap har ikke vi noe ønske om å kommentere Helseplattformen verken som organisasjon, prosjekt eller produkt. Vi anerkjenner at sykehus, kommuner, helsepersonell og innbyggere i Trøndelag og Møre og Romsdal står i en krevende situasjon, som er kompleks både politisk, organisatorisk og økonomisk. Det er likevel nødvendig for oss å reagere når det blir snakket som om vårt produkt, for ikke å si hele vår bransje, ikke eksisterer. Riktignok var markedet for kommunale journalsystemer lenge preget av utdaterte systemer og lite investeringer. Slik er det ikke lenger. Leverandørene satser nå milliardsummer og nye systemer bygges i rekordfart.

Det er ikke vanskelig å finne denne informasjonen. De fleste nye systemene på det norske markedet, inkludert Aidn, gir fullt innsyn i systemet, både via videoer eller fullverdige demoversjoner på nett. Dette står i sterk kontrast til eldre systemer der det er vanskelig å finne denne type informasjon, eller til og med forbud fra leverandøren mot å vise frem systemet. Åpenhet er helt fundamentalt i store endringsprosesser, som ny it-utvikling alltid er. Åpenhet forebygger urealistiske forventninger.

Misforstått argument

Ettersom moderne, nybygde systemer lagrer journalene i henhold til åpne, internasjonale standardformater, er det også lett å bytte system om man ikke er fornøyd: Dataene er enkle å ta med seg til et annet program. Man slipper å binde seg i lang tid til én bestemt leverandør. Det hyppigst brukte, og mest misforståtte, argumentet for Helseplattformen er at det ikke finnes en alternativ løsning som samler helseopplysningene til innbyggerne i en journal. Det har aldri vært en forutsetning for «En innbygger – en journal» at alle data ligger på samme harddisk, eller at alle ansatte jobber i nøyaktig samme dataprogram. Det helsepersonell trenger er rett informasjon til rett tid.

Tidligere var dette både teknisk og juridisk vanskelig, men mye har bedret seg de siste årene. Både den digitale infrastrukturen som leveres fra det offentlige (Norsk Helsenett) og de politiske signalene om hva helsepersonell skal få lov til har tatt sjumilssteg. Dette gjør at de nye systemene sømløst og automatisk kan sende relevante data til hverandre, mens helsepersonell kan jobbe i systemer som er skreddersydd for akkurat dem og det de gjør.

«Klikk-fatigue»

Denne skreddersømmen er viktig fordi en pasientjournal er et avansert system. Da blir det ekstra viktig at hver enkelt del av den er enkel og intuitiv å bruke. Det er svært få brukere som trenger hele journalsystemet. De fleste bruker en mindre del, til et bestemt utvalg oppgaver. Å sende melding om prøvesvar til en pasient skal derfor være betydelig enklere enn å bestille en flybillett. Begrepet «klikk-fatigue» er høyst reelt, basert på faglig ekspertise, undersøkelser og seriøs forskning. Skal vi være på lag med sluttbrukerne, de ansatte, må vi ta dette på høyeste alvor. Det norske samfunnet har simpelthen ikke råd til at helsepersonell skal være dagevis på opplæring i arbeidsverktøyene sine. God brukervennlighet er viktig for trivselen til de ansatte. Det er også avgjørende for kunne gi forsvarlig medisinsk behandling. Men ikke minst: Intuitive løsninger er også veldig god samfunnsøkonomi.

Skal ha høye forventninger

Derfor: Listen for kommunenes helsesystemer må legges langt høyere enn at systemet er «trygt». En gjennomsnittlig kommune kan bruke rundt en tredjedel av budsjettet sitt til pleie- omsorgstjenester. Tallet blir enda høyere om man tar med hele alle helsetjenester. Undersøkelser viser at selv klinisk ansatte kan bruke opp mot en fjerdedel av arbeidstiden sin til dokumentasjon og rapportering.

Et vanskelig journalsystem har enorme kostnader, både økonomisk og menneskelig. Dette er grunnen til at vi både skal og må ha høye forventninger til slike systemer. Vurderingen bør stå mellom terningkast 5 eller 6.

Det er én ting å si at det bare finnes ett system som er akkurat som Helseplattformen. Det kan vi si oss enige i. Det er noe helt annet å hevde at Helseplattformen er det eneste mulige systemet. Andre løsninger finnes, inkludert noen som er både eid og utviklet i Norge, for det norske helsevesenet.