Om suksess kan måles i graden av selvtilfredshet, kan det se ut til at kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har hatt stor suksess med sine reformer. Om man skal måle det i oppnådde resultater, er konklusjonen mer usikker.
Resultatet av forhandlingene på Stortinget om regionreformen og kommunereformen ble endelig presentert i går, uten at det åpnet opp for de store overraskelsene. Knapt 100 kommuner har allerede vedtatt frivillige sammenslåinger, og stortingsflertallet plusser på 13 med tvang.
Kommentar: «Kommunetvang som ventet»
Så har også det samme flertallet landet på et regionkart som ikke ligger langt unna målet Regjeringa satte i regionmeldinga i fjor vår. Dagens 19 fylker vil bli redusert til 10 eller 11 regioner, også noen av disse på tvers av lokal vilje.
La det være sagt. Sett i forhold til tidligere forsøk på å modernisere kommunestrukturen, har Sanner uten sammenligning kommet lenger enn noen andre siden Skei-komiteen huserte på 60-tallet. 428 kommuner blir til 358 etter dette. En bortimot halvering av antallet fylker er også merkbart.
For regionreformen er dette i tråd med målet som ble satt, et mål som tidlig gjorde det klart at Møre og Romsdal kunne fortsette aleine. For kommunereformen er resultatet langt unna det som regjeringens ekspertutvalg la til grunn.
Arbeiderpartiet: – Haram skal slippe om vi får makten
Etter at utvalget først hadde skissert hva som måtte til for at en kommune skulle løse oppgavene for sine innbyggere på en god måte, konkluderte den med at tallet på kommuner burde kuttes til ned mot 100. Ett av kriteriene sa at ingen kommuner burde ha færre enn 15.000 innbyggere.
Sanner har hele tiden unngått å bruke slike tall. I dag kan han prise seg lykkelig over det. Det gir ham muligheten til å innkassere dagens resultat som en ikke ubetydelig politisk seier. Noen ny, enhetlig kommunestruktur har han ikke skapt.
Høyre og Fremskrittspartiets mål om å skape «robuste» kommuner som kan overflødiggjøre fylkene som folkevalgt nivå, er dermed like fjernt som det var før reformen. Fortsatt er kommunekartet et like brokete lappverk som det var før reformen. Gevinsten er det de nye storkommunene som sjøl må skape.