Sunnmørsposten mener:

«Fastlegekrisa blir stadig verre»

Krise i vekst: Flere og flere kommuner melder om problemer med å rekruttere fastleger. Det er en utvikling det haster med å snu.  Foto: NTB (Illustrasjonsfoto)

Leder

Flere og flere kommuner sliter med å rekruttere leger til fastlegeordninga. Det som før var et symptom bare i små kommuner i distriktene, har for lengst rammet også større bykommuner.

En fersk kartlegging som VG har gjennomført, er en klar bekreftelse på dette.

Alarmklokkene har ringt lenge. Nå står vi midt i en pandemi som på alle mulige måter viser verdien av et robust helsevesen. Det bør også fortelle oss hvor mye det haster med handling.


Legeforeningen: – Fastlegeordningen er i ferd med å bryte sammen

Fastlegeordningen skaper store problemer for landets kommuner. Hele 83 kommuner melder at de har store problemer med å skaffe innbyggerne fastlege.


Fastlegeordninga nærmer seg straks 20 år. Den ble innført i juni 2001, og ga alle innbyggere i Norge rett til å ha en fastlege. Ordninga ble raskt erklært som en norsk helsesuksess.

Den første evalueringa fortalte om mer fornøyde pasienter og mer fornøyde leger.

De siste åra har imidlertid ordninga begynt å skrante alvorlig. Det som begynte med at enkelte kommuner i distriktet hadde ledige fastlegehjemler som måtte dekkes opp av skiftende vikarleger, utviklet seg til en mer og mer omfattende rekrutteringskrise.


Sunnmørsposten meiner:

Fleire studieplassar er god medisin


Vegen dit har gått gjennom at fastlegene har blitt pålagt stadig mer, blant annet gjennom samhandlingsreforma i 2012, uten at kapasiteten har økt.

I den siste evalueringa i 2019 var da også bildet et helt annet enn da ordninga ble evaluert første gang.

Pasientene var fortsatt godt fornøyde, men mange leger ønsket seg ut av ordninga. Svært lange arbeidsdager og høyt arbeidspress skremmer også nyutdanna leger bort. Gjennomsnittlig arbeidstid på godt over 50 timer i uka frister få.

I tillegg må disse ta en betydelig økonomisk risiko om de skal kjøpe en fastlegehjemmel.


Legene vil jobbe mindre legevakt

Arbeidsbelastningen med legevakt er for stor, mener Legeforeningen, som vil benytte tariffoppgjøret til å se på avtaleverket.


At dette fortjener betegnelsen «krise» er det bred enighet om.

Når tallene i VGs kartlegging viser at mer enn 80 av 356 kommuner har store problemer med å skaffe sine innbyggere fastlege, viser det at dette er en krise i rask forverring. Enda flere kommuner opplever situasjonen som bekymringsfull.

I en undersøkelse som Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har gjort, forteller 85 prosent av kommunene om utfordringer med å rekruttere fastleger i løpet av det siste året.


Ved dette legesenteret er fem av åtte fastlegar i 30-åra

I ei tid der det blir snakka om fastlegekrise og om at unge legar vegrar for å bli fastlege, er situasjonen ein litt annan ved Giske kommunale legesenter.


Ekstrabevilgninger, tiltaksplaner og rekrutteringskampanjer har så langt ikke klart å hindre krisa i å forverre seg. I Revidert nasjonalbudsjett la Regjeringa inn nye 75 millioner kroner inn i fastlegeordninga. I forhold til behovet er imidlertid dette lommerusk.

Nå er det på tide å grave langt djupere i lommene etter langt større summer for å oppfylle opptrappingsplanen. Dette haster om vi skal hindre at bunnen faller helt ut av ordninga.


Regjeringa vil styrkje allmennlegetenesta med 1,6 milliardar

I den nye handlingsplanen sin for allmennlegetenesta legg regjeringa opp til å auke tilskotet. – Fastlegane skal ønskje å bli gamle i yrket sitt, seier Bent Høie.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder