Strøm har vært en hodepine for statsminister Jonas Gahr Støre siden han tiltrådte som statsminister.

Det ser ikke ut som at det skal slutte å plage han med det første.

Sist ut med å skape trøbbel for Støre er EUs energikommissær Kadri Simson. Etter å ha vært på helikopter tur med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), og beskuet norske vannkraftmagasin, ber hun Norge fullføre vår integrering i EUs energimarked ved å vedta det som kalles EU fjerde energimarkedspakke.

Ikke bare det. Hun kommer med dulgte antydninger om at det kan få konsekvenser for Norges samarbeid med EU, om vi ikke gjør som hun sier.

Dette er som å henge opp en rød klut foran nesen på Senterpartiet. Ikke uventet reagerer også partiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, kraftig på det hun oppfatter som en trussel fra EU- kommissæren.

Det begynner nesten å bli påfallende hvordan strøm hjemsøker regjeringen som et vedvarende problem.

Det begynte da strømprisene skjøt i været da Russland stengte gasstilførselen til Europa.

Så fikk strømkablene vi har lagt til EU og Storbritannia mye av skylden for de voldsomme strømprisene i Sør-Norge.

Så har Fosen-dommen hengt over regjeringen som et problem i årevis, men ser nå ut til å ha fått sin løsning.

Debatten om vår deltakelse i Acer har skapt vedvarende trøbbel for Støre og nå sist de eventyrlige bonusene som krafttraderne i Statkraft får utbetalt.

Vi kan legge til debatten som er oppstått rundt datasentrene til TikTok og Google som krever store mengder strøm, samt den generelle motstanden mot vindkraft på land.

Da har vi et bilde på hvorfor regjeringen har tapt store velgerskarer til andre parti fra omtrent den tiltrådte og fram til i dag.

Ingen annen enkeltsak har skapt så vedvarende trøbbel for Støre og hans mannskap som spørsmålene tilknyttet strøm og kraftforsyning.

EUs fjerde energimarkedspakke har potensial i seg til å sprenge regjeringssamarbeidet med Senterpartiet.

Å bryte et regjeringssamarbeid er en uhyre vanskelige beslutning med usikkert utfall. Men vi har vanskelig for å se at Senterpartiet kan være med på enda en stor EU-tilpasning samtidig som de skal beholde posisjonen som et troverdig nei til EU parti.

Det gjør nok at regjeringen vil forsøke «trå vannet» så godt det lar seg gjøre for å skyve denne saken til over valget neste år.

Samtidig blir vi for hver dag som går stadig nærmere knyttet til EU. Det være seg helsepolitikk, energipolitikk, miljøpolitikk og på litt sikt også sikkerhetspolitisk.

Summen er at det for nei til EU-partiene kan bli et stadig vanskeligere liv i regjering i årene som kommer.