Ingen har bedt meg om å gå, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Det er da noe for en statsminister som har hatt et av sine verste år som regjeringssjef og Ap-leder.

Tre statsråder har måtte forlate Støre-regjeringen siste året som følge av brudd på habilitetsregelverket og privat aksjehandel.

På toppen av dette kommer krig, kriser, dårlige meningsmålinger og et elendig lokalvalg.

Legger vi til høye strømpriser, matpriser og renteøkninger, gir det et bilde av hva statsministeren har hatt å bale med siste året.

I det som kan kalles krisetider slutter velgerne ofte opp om den sittende statsministeren. Det opplever ikke Støre.

Men han er optimist og tror på bedre tider. Og det er godt mulig han kan få rett.

Det er lettere å se lysglimt i horisonten når vi går inn i 2024, enn hva som var tilfellet da vi startet på 2023.

Rentetoppen er etter alle solemerker nådd. Det første kuttet kan komme til høsten neste år. Blir det fulgt opp med nye rentekutt gjennom våren 2025, kan det være at velgerne ser på Støres regjering med litt blidere øyne enn hva de gjør i dag.

En rentenedgang henger sammen med at inflasjonen avtar. At prisøkningene på dagligvarer demper seg vil merkes i folks lommebøker.

I USA snakker en om at velgerne stemmer med lommeboka. Her på berget gjør vi det nok ikke i like stor grad, men at Aps elendige målinger til en viss grad henger sammen med den dyrtiden vi er inne i, er nok tilfelle.

Dessuten er ikke avstanden mellom blokkene i norsk politikk like stor som en kan få inntrykk av om en kun sammenligner oppslutningen til Høyre og Ap.

Erna Solberg leder det som for øyeblikket er landet klart største parti, og det er lite som tyder på at Ap skal klare å ta tilbake den posisjonen.

Men summerer vi oppslutningen til SV, Rødt, MDG, Sp og Ap, blir ledelsen til Høyre, sammen med KrF, Venstre og Frp langt mindre.

På flere målinger har det kun vært noen få mandat som har skilt disse to blokkene.

Valget kan fort bli mer spennende enn det ser ut som ved første øyekast på strømmen av meningsmålinger.

Så gjenstår det å se om Støre sammen med Senterpartiet makter å samle en så bred og til dels sprikende koalisjon som støttepartier.

Støre insisterer på at han tror på prosjektet han leder, og selv om det ser temmelig mørkt ut nå, skal en være litt forsiktig med å avskrive ham som valgvinner om to år.