Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya i 2011 kom en knusende rapport om vår beredskap og politiets evne til å beskytte oss.
Nå sitter vi med en ny evalueringsrapport etter et terrorangrep i Oslo sentrum i 25 juni i fjor der to menn ble drept og ni personer fikk skuddskader.
Dette kunne ha utviklet seg til et av de dødeligste angrepene i Europa på mange år, påpekte leder av granskingsutvalget , Pia Therese Jansen, da hun presenterte rapporten.
Igjen får politiet sviende kritikk.
Kampen for likeverd er på ingen måte over
Mens evalueringsrapporten etter Utøya-terroren i stor grad dreide seg om politiets operative evner og en operasjonssentral som ikke var dimensjonert for å håndtere situasjonen, rettes mye av kritikken denne gangen mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Hovedkonklusjonen er svært alvorlig. Terrorangrepet kunne ha vært forhindret.
Rapporten gir et lite tillitvekkende innblikk i hvordan våre to sikkerhetstjenester, PST og Etterretningstjenesten, arbeider.
Kontraterroravdelingene i de to hemmelige tjenestene, har ifølge rapporten konkurrert om «å være best i sitt fag og gjøre de mest treffende vurderingene».
Enkelte i PST skal også ha vært skeptiske til til Etterretningstjenestens vurderinger.
Utvalget mener disse forholdene kan ha påvirket PSTs vurderinger.
To menn pågrepet og siktet for medvirkning til Oslo-skytingen i sommer
Seks dager før angrepet fikk PST et varsel om at et terrorangrep kunne være nært forestående, og at den ekstreme islamisten Arfan Bhatti trolig var involvert.
Elleve dager før angrepet postet Bhatti et brennende Pride-flagg på Facebook med en tekst som argumenterer for at homofili burde straffes med døden.
I rapporten står det at ingen i PST forsøkte å finne ut hvem som kunne være Bhattis medsammensvorne, all den tid Bhatti selv var i Pakistan.
Skytteren, Zaniar Matapour, ville pekt seg ut som en av få kandidater, ifølge rapporten.
Ferieavvikling gjorde at ansvaret for terrorvarselet skiftet hender internt i PST flere ganger.
Justisminister Emilie Enger Mehl varsler nå en redegjørelse for Stortinget i neste uke. Det er hun som har det overordna ansvaret for PST.
Mehl ber om oppfølgingsplan fra politiet og PST
Både Etterretningstjenesten og PST er blitt tilført betydelige økte ressurser i årene etter 2011.
Stortinget har i tillegg gitt PST tilgang til en rekke nye verktøy for å overvåke norske borgere og kartlegge folks adferd.
Det dreier seg om muligheter til omfattende datainnsamlinger. Beslutninger som har vært omstridt ut fra personvernhensyn.
Dette skulle gi de hemmelige tjenestene de verktøyene som var nødvendige for å hindre terrorangrep.
Når de da ikke lykkes med det er det naturlig og riktig at søkelyset rettes mot ledelsen i PST, ledelsen i politiet og mot det ansvaret som ligger hos justisministeren.