Tolv år er gått siden en av de mørkeste dagene i moderne norsk historie. I dag er det tolv år siden terroristen Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker.

69 døde på Utøya. Åtte i regjeringskvartalet i Oslo.

I dag markeres igjen årsdagen for de brutalt meningsløse drapene. Vi skal aldri tillate oss å la minnet om ofrene blekne. Aldri heller glemme verdiene terroristen angrep.

Tolv år er gått. Flere steder i landet blir det holdt lokale minnemarkeringer. Både på Utøya og i Oslo er det nasjonale markeringer.

Etter tiårsmarkering i 2011 er slike markeringer blitt færre og litt mer nedtona.

Det er kanskje naturlig. Utviklinga de siste 12 årene viser likevel at vi fortsatt må holde minnet levende, selv om det holder et verkende sår åpent.

I disse tolv årene har vi sett en rekke tilsvarende terrorhandlinger internasjonalt. Flere har hatt 22. juli-terroristen som et sykt forbilde. Vi har også hatt terrorhandlinger på norsk jord.

I august 2019 drepte Philip Manshaus sin egen adoptivsøster, før han angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

25. juni i fjor drepte Zaniar Matapour to og skadet 21 personer da han skjøt mot mennesker som feiret Pride i Oslo sentrum.

To av disse terroristene var motivert i rasehat og høyreekstrem ideologi. Masseskytingen i Oslo i fjor var motivert og inspirert i militant islamistisk ideologi. Likevel har de sterke fellesnevnere.

Alle tre er angrep på demokratiet og dets grunnleggende demokratiske verdier om menneskers likeverd, toleranse for mangfold og forskjellighet og individets rett til ukrenkelige frihet.

Disse verdiene er under enda sterkere press i dag enn for tolv år siden.

I dag vurderer de norske sikkerhetstjenestene trusselen fra ekstreme islamister som skjerpet. De forventer også økt radikalisering til høyreekstremisme.

Trusselvurderinger vurderer terror fra begge disse hold som mulig. Faktisk i motsetning til i 2011 da de mente at de høyreekstreme miljøene ikke ville «utgjøre en alvorlig trussel».

At PST tok fatalt feil den gangen, betyr ikke at de tar feil i dag.

Demokratiet har vært og er i tilbakegang globalt. Flere autoritære ledere og diktatorer har kommet til makt, og de strammer grepet.

Vladimir Putins voldsregime holder frie stemmer i eget land under jernhæl og bringer død i Ukraina med våpenmakt.

Samtidig står regimet bak spredning av konspirasjonsteorier og desinformasjon i andre land. Målet er å skape splittelse, hat og polarisering for å undergrave demokratiet. Agendaen er den samme som de ekstremistiske terroristenes.

Tolv år har gått siden drapene på Utøya og i regjeringskvartalet. Vi har ikke fått mindre å kjempe for på disse tolv årene.