Stortinget har de siste årene økt bevilgningene til vegvedlikehold kraftig. Men får dårlig betalt. Nå kommer Riksrevisjonen med skarp kritikk av Statens vegvesen.

Fra 2019 til 2021 økte bevilgningene til vedlikehold av riks- og fylkesvegene med fire milliarder kroner.

Nå har Riksrevisjonen ettergått bruken av disse pengene, og de finner liten eller ingen effekt i form av bedre vedlikeholdte veger som følge av de ekstra milliardene fra staten.

Derimot finner de at kostnadene til administrasjon har økt. Antall interne årsverk i Statens vegvesen til drift og vedlikehold har gått opp med 41 prosent.

I tillegg mener Riksrevisjonen at driftskontraktene er blitt mindre effektive, som følge av regionreformen.

Reformen som førte til at deler av Statens vegvesen ble overført til fylkene, mener Riksrevisjonen har ført til mindre stordriftsfordeler ved at entreprenørene med utgangspunkt i en kontrakt tidligere kunne drifte både fylkesveger og riksveger i samme område.

Nå må dette deles i to kontrakter: Én for riksvegene og én for fylkesvegene. Det mener Riksrevisjonen er en av årsakene til at disse kontraktene de siste årene er blitt betydelige dyrere.

Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i Riksrevisjonens beskrivelser.

Etterslepet på vedlikeholdet av vegene i fylket er formidabelt. De siste anslagene viser at det er på rundt sju milliarder kroner.

Prisen på vedlikeholdskontraktene har også økt voldsomt de siste årene.

Summen av dette er en ond sirkel. Økt forfall fører i sin tur til økte vedlikeholdskostnader. Disse økte kostnadene klarer ikke fylkene å holde tritt med, noe som i sin tur øker forfallet.

Å bryte denne onde sirkelen er helt nødvendig.

Riksrevisjonens rapport bør føre til en gjennomgang av hvordan vedlikeholdsarbeidet er organisert.

Når ekstramilliardene til vegvedlikehold ender med en voldsom økning i tallet på saksbehandlere i Statens vegvesen, må noen varsellamper lyse.

Å ha to ulike forvaltningsnivå, fylket og staten, til å vedlikeholde veger som ligger side om side, burde ikke være nødvendig. Enten får staten overta alt ansvaret for vegvedlikeholdet, eller så må fylkene ta ansvaret for vedlikeholdet både av fylkes- og riksveger innenfor sine fylkesgrenser.

For manglende vedlikehold av vegene har store konsekvenser.

I perioden 2017 til 2021 var forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året, ifølge ulykkesundersøkelsene til Statens vegvesen. I 2021 utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene.

Det er de dystre konsekvensene av for dårlig vedlikehold av vegene.

Da må vi forvente at det tas både økonomiske og administrative grep for å gjøre noe med det.