Koronaen skremte mange ut av byene. Nå er pandemien slutt og de tunge sentraliseringstrendene er tilbake der de var før pandemien.

De største byene fortsetter å vokse, mens utsiktene er dystre for en lang rekke mindre distriktskommuner. Det viser ferske tall som SSB publiserte tidligere i juli.

Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til prognoser for folketallsutviklingen, men den den langsiktige trenden er ikke til å komme forbi. Uavhengig av ulike regjeringers ambisjoner om å opprettholde en spredt bosetting, så viser tallene at folk flytter til byene og de omliggende kommunene.

I 40 prosent av kommunene i landet kommer folketallet til å fortsette å synke fram mot 2050, fastslår SSB.

I dag bor det 5,4 millioner personer i Norge. Fram til 2050 vil dette tallet øke til seks millioner.

Hele denne økningen vil komme i og rundt de største byene. Oslo er forventet å passere 800 000 innbyggere i 2045, og Bergen og Stavanger er forventet å nå henholdsvis 300 000 og 150 000 innbyggere rundt 2030.

I den samme perioden er tallet på innbyggere forventet å øke med kun drøyt 9.000 personer i Møre og Romsdal.

Nesten hele denne økningen kommer i Ålesund, Sula og Giske. Ålesund kommune er alene forventet å få en befolkningsøkning på rundt 4700 personer.

I resten av kommunene i fylket står folketallet på stedet hvil eller går til dels betydelig tilbake.

Som vist ved flere tidligere befolkningsframskrivinger fra SSB så er det distriktskommuner som Vanylven, Sande, Fjord og kommunene på indre Nordmøre som kommer til å få kraftigst tilbakegang i folketallet.

Tiltak for å stoppe denne utviklingen er få. Da vil et av spørsmålene bli om hvor lenge det er mulig å opprettholde en så desentralisert struktur som vi har i dag på de videregående skolene i fylket.

En annen problemstilling er at en rekke distriktskommuner sliter med å skaffe seg kvalifisert personell innen sektorer som undervisning, helse og omsorg.

Det er svarene på disse utfordringene politikere på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå må komme opp med.

Da kreves det politikere som forholder seg til den realiteten at stadig flere velger å bosette seg i og rundt byene. Da kreves det politikk for å utvikle byene samtidig som en finner løsninger for dem som bor i det minste distriktskommunene.

Større kommuner kunne vært med på å løse noen av de utfordringene de minste distriktskommunene sliter med. Men døra til nye kommunesammenslåinger ser ut til å være låst.

Folkeveksten i Møre og Romsdal de neste 28 årene vil komme i Ålesund, Sula og Giske. Dette må vises igjen i form av økt satsing på samferdsel, kollektivtrafikk og utbygging av videregående skoler i disse kommunene.

Det er noe ikke minst fylkespolitikerne må ta inn over seg.