To ganger på et drøyt halvår har norske ulver fått en ny sjanse etter kjennelser ved Oslo tingrett. Staten har anket begge sakene, men ulvejakta må vente.

Selv om ingen av kjennelsene fra tingretten er rettskraftige, synliggjør de et viktig prinsipp.

Vedtak om ulvefellinger må som andre forvaltningsvedtak være innenfor loven. Mener stortingsflertallet at lovene er for strenge, så må de endre dem.

Norge har et lovverk som på papiret gir miljøet et sterkt vern. Det er et resultat av det politiske flertallets ønske og vilje til å bevare naturmangfoldet og rein, uberørt natur.

Vi har sluttet oss til en rekke internasjonale konvensjoner. Det forplikter. Det er over 35 år siden Norge ratifiserte Bern-konvensjonen, der ulv er en av artene Norge har påtatt seg et ansvar for å beskytte.

Naturen har altså sitt eget rettsvern.

I møte med kraftbransjen, gruveindustri, oljeselskaper eller som i dette tilfellet beitenæringa, blir dette rettsvernet satt på prøve. Når sterke næringsinteresser eller politiske krefter står mot naturvern, blir dette ekstra utfordrende.

Vi har blant annet sett det i vindkraftsaken og ved deponi av gruveslam i fjordene.

De som stiller seg på verneinteressenes side, har vanligvis langt mindre økonomiske muskler til å drive både påvirkning og rettsprosesser. Terskelen for å få rettslig medhold i overprøving av forvaltningens skjønn er også høy.

Nettopp derfor bør staten og forvaltningen være ekstra aktpågivende i slike saker.

Senterpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Ole André Myhrvold, reagerer på kjennelsen i Oslo tingrett. Han sier det er viktig at Stortingets flertall, regjeringens og rovviltnemndenes vilje følges opp.

Han mener det handler om å lytte til de som har ulveproblematikken tett på hverdagen.

Han har rett i det, men noen må også ivareta naturens eget rettsvern. Nå har Oslo tingrett to ganger på kort tid sagt at staten har gått for langt.

Begge sakene er anka, og staten kan fortsatt få medhold, slik den fikk i Høyesterett om ulvefellinger utenfor ulvesonen i fjor.

Om det motsatte skulle bli tilfelle, og stortingsflertallet mener det er i strid med Stortingets vilje, er lovendring innenfor Bern-konvensjonen eneste farbare veg.

Om noen lurer på hvorfor regjeringen ikke kan sette seg over loven selv om den har stortingsflertallet i ryggen, kan de ta en telefon til den danske statsministeren. Hun risikerer riksrett etter å ha beordret avliving av all mink.

Også hun hadde flertallet i Folketinget i ryggen, men ikke loven.