Danmarks sosialdemokratiske statsminister, Mette Frederiksen, ledet partiet til det beste valgresultatet på 20 år tirsdag. På samme tid skraper Arbeiderpartiet bunnen på målingene.

Det bør være et tankekors for statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

For det er ikke slik at han står i større kriser og kraftigere motvind enn Mette Frederiksen og Socialdemokratiet. Tvert imot. Likevel gjør hun det fundamentalt bedre hos velgerne.

En gyser av en valgkveld ble til natt før det endelig var klart at «rød blokk» fikk et knepent flertall. Og det var ikke tvil Socialdemokratiets resultat som sørget for at det var spenning helt til slutt.

Ikke siden folketingsvalget i 2001 har partiet hatt høyere oppslutning.

Da tapte partiet regjeringsmakt til partiet Venstre, men har altså vunnet makta to ganger etter det. Krevende forhandlinger venter fortsatt Frederiksen. Ennå er hun ikke sikret regjeringsmakt, men hun er definitivt heller ikke spilt ut over sidelinja.

Samme dag som danskene gikk til valgurnene, fikk Jonas Gahr Støre nok en isbøtte av en meningsmåling i fanget. Norfaktas måling for Aftenposten og NRK ga Arbeiderpartiet den dårligste uttellingen siden disse målingene startet i 2006.

Senterpartiet sliter helt nede mot sperregrensa. De to regjeringspartiene er nå ti prosentpoeng bak Høyre på målinga. Frp og Høyre ville fått flertall aleine om dette var valgresultatet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiets forklaring og trøst er gjerne at de har fått krise på krise i fanget som har skygget over partienes politikk.

Det danske valgresultat setter en slik forklaring i et interessant perspektiv. Danmark står i den samme krisa. Inflasjonen er høyere, presset i arbeidsmarkedet er minst like stort og energikrisa tøffere.

I motsetning til Norge opplever heller ikke Danmark eventyrlige, ekstraordinære olje- og gassinntekter.

I tillegg har flere skandaler forfulgt Mette Frederiksen, slik som den såkalte minkskandalen og sparkingen av landets spionsjef. Særlig håndteringen av minkskandalen har slitt på statsministerens troverdighet.

Litt hjelp fikk Frederiksen av borgerlig kaos og splittelse. Hun klarte å vri oppmerksomheten bort fra skandalene og gjøre helse og omsorg til hovedsaken i dette valget.

Beskyldningene om maktarroganse har hun også delvis klart å riste av seg, og selge det inn som et behov for trygghet og et sterkt lederskap i krisetider.

Og det er kanskje dette som skiller henne mest fra Støre og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) når norske velgere snur seg til Erna Solberg (H) når det er krise.