Møre og Romsdal fylkeskommune kan ikke lenger leve uten et fungerende kontrollutvalg. Alle andre løsninger på den lammende konflikten er dårligere enn å fortsette som nå.

Å sparke dagens kontrollutvalg er ikke ideelt, men likevel fornuftig.

Men det er viktig å være uhyre ryddig.

Siden i fjor høst har kontrollutvalget vært nesten lammet på grunn av en konflikt som sprang ut av et forsøk på å evaluere revisorordningen.

Møre og Romsdal Revisjon SA reagerte på måten det ble gjort på, og klaget til fylkeskommunen.

Konflikten ble ikke mindre fastlåst etter dette. Snarere ble det bare åpnet en ny front som gjorde ting verre.

Mandag bestemte flertallet i fylkesutvalget seg for å sette ned foten. Fylkestinget blir nå bedt om å kaste kontrollutvalget og velge et nytt.

Vedtaket ble supplert med et tilleggsforslag fra Høyre.

Det sier at det er nye kontrollutvalgets jobb å rydde opp. Fylkesordfører, fylkesutvalg og fylkestinget skal altså holde fingrene fra fatet.

Dette er viktig.

Slik understrekes respekten for kontrollorganets uavhengighet. Den har vært truet de siste månedene.

Det er det flere årsaker til, og flere må dele på skyld.

En halv million i advokatregninger er i seg sjøl skadelig for omdømmet. At fylkeskommunens advokat har hatt plass på to sider av bordet, har dessuten verken vært ryddig eller konfliktdempende.

Hvem som har mest skyld er likevel ikke det viktige. Nå må alt handle om å finne en løsning. I over et halvt år har konflikten satt andre viktige kontrollsaker på vent.

Det er ikke holdbart.

Fylkeskommunen har over 2.500 ansatte. Den bruker 4,5 milliarder skattekroner på drifta i år. De kommende fire årene investerer den for over sju milliarder.

Ei slik skute kan ikke seile uten los på vakt.

Konflikten illustrerer også hvor problematisk det kan være at fylkeskommunen er eier i sin egen revisor. Det er et unntak for det offentlige. I det private er ikke det lov.

Slikt fungerer nok helt greit i godvær.

Når det stormer kan det bli svært uryddig.

Uryddig har det til de grader blitt her. Først har utvalget har særlige fullmakter til innsyn fylkeskommunalt eide selskaper. Det kan misbrukes.

Så har revisor klaget, ikke bare til oppdragsgiver, men også sin største eier, og fylkesordfører tatt rollen som både arbeidsgiver, politisk leder og eierrepresentant i revisor.

Her er det lett å styre feil.

Flere fylkeskommuner har valgt private revisjonsselskaper, blant annet av slike hensyn. Det bør absolutt også på lista i fylkets evaluering av denne ordningen.