Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok mandag full opprydding i saken etter Fylkeshuset AS sitt kjøp av aksjer i bærekraftsselskapet R8Me AS. Det er helt nødvendig.

Saken har vist at fylket har altfor dårlig styring med sine eierskap.

R8Me-saken har vist at det kan koste fylket dyrt, ikke bare økonomisk. I denne saken er det først og fremst befolkningens tillit som har vært i spill, tilliten til at fellesskapets midler blir forvaltet på en måte som tåler dagens lys.

For ett år siden var det bare noen få håndfull involverte som kjente til bærekraftsselskapet R8Me. Dette til tross at Fylkeshuset AS da alt hadde betalt fem millioner kroner til en fylkeskommunalt ansatt for selskapet.

Dette skjedde få måneder etter at selskapet var stiftet og uten at selskapet hadde noen inntekter å vise til.

Så begynte ryktene å gå blant ansatte på fylkeshuset, og disse ryktene nådde etter hvert enkelte politikere. Det gjorde at de begynte å stille spørsmål ved hva som hadde skjedd.

På fylkestinget i april 2022 la daglig leder i Fylkeshuset AS motvillig fram opplysninger hva selskapet hadde betalt for aksjene i R8Me. Uten at ryktene hadde begynt å svirre og uten at ansatte i fylkeskommunen hadde tatt direkte kontakt med politikere, er det uvisst om og når handelen hadde blitt kjent.

Rykter utløste altså kontrollutvalgets undersøkelser.

Parallelt med disse har Sunnmørsposten publisert en rekke saker om handelen. Både disse, og granskingsrapporten som Deloitte kunne legge fram for kontrollutvalget før påske, har ført til hakeslepp og skuffelse hos politikerne og publikum.

Rekken av kritikkverdige forhold er lang, og kritikken har vært hard. Både kontrollutvalget og fylkestinget har felt en knallhard dom over hvordan sentrale fylkestopper har handlet i denne saken.

Sviktende politisk styring og kontroll, kombinert med rolleforståelse hos de involverte, var det som gjorde denne skandalen mulig. På toppen av dette kom mørklegging og manglende åpenhet, formelle mangler i eierstyringen og for dårlig oppfølging.

Slike forhold skaper grobunn for mistro, mistenksomhet og tap av tillit. I verste fall kan nettopp slike forhold også gi rom for korrupsjonslignende tilstander.

Helt uavhengig av hva som har skjedd i denne saken er det derfor avgjørende viktig at fylkestinget og administrasjonen klarer å rydde opp. De må sørge for at det ikke ramler flere skjeletter ut av skapet i selskaper der fylkeskommunen har eierinteresser.

Slik, og bare slik, kan den tapte tilliten gjenopprettes og bevares.