I disse dager ser politikere og byråkrater ut til å være mer opptatt av russefeiringa enn russen sjøl. Det kan være både vel og bra. En russetid som er mer inkluderende og mindre preget av flatfyll og kommersielt press må være et mål.

Flytting av russetiden, slik at den ikke kommer i konflikt med forberedelsene til eksamen, kan være et første steg.

Iveren etter å regulere feiringa må likevel ikke ta helt overhånd. Å innføre forbud mot russeklær på skolens område, er å ta det litt langt.

Russetida markerer avslutninga på 13 års skolegang. En slik feiring ser storparten av elevene i videregående skole fram til med glede. Slik er det dessverre ikke for alle. For noen forsterker denne feiringa følelsen av ensomhet og sosial utestengelse.

Selve russefeiringa preges også i altfor stor grad av regelrett flatfyll, forsøpling og forstyrrelse av offentlig ro og orden. I kjølvannet av hver eneste russefeiring kommer meldinger om seksuelle overgrep eller voldtekter.

Og i skyggene står aktører med varierende seriøsitet som håver inn store penger på utstyr og russebusser. Disse bidrar til et økonomisk gruppepress som bidrar til å forsterke utenforskap for de som ikke har råd til å være med på kjøret. En av ti avgangselever ved skoler i Akershus, Buskerud og Vestfold har i en undersøkelse i fjor høst svart at de føler seg utestengt fra russefeiringa.

Disse mørke sidene av russefeiringa bør bekjempes. Den kampen må først og fremst russen ta, hjulpet av foreldre og skoleledelse. Russen er voksne, myndige mennesker, i alle fall på papiret. De må være de fremste til å ta ansvar for å skape en anstendig, trygg og inkluderende feiring.

Så må myndighetene bidra med sitt gjennom dialog og tilrettelegging.

Arbeidet til regjeringen og Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU) om å flytte russefeiringa til etter eksamen, er ett viktig grep. Det har også hatt støtte hos et flertall blant elevene i enkeltundersøkelser. Målet nå er at den innen to år skal styre klar av eksamensforberedelsene.

Dette kan bidra til at enda flere elever også får et best mulig faglig resultat med seg ut av 13 års skolegang.

Utenom slik tilrettelegging bør det fremste verktøyet til myndighetene være dialog. Slik dialog har russen i dag både med lokal skoleledelse, Statens vegvesen og politi. Å ty til statlige reguleringer som forbud mot russeklær på skolen, slik kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har tatt til orde for, bør ikke stå på lista over tiltak.

Det finnes land som både påbyr og forbyr enkelte klesplagg.

Norge bør ikke være mellom disse.