Helseplattformen har ikke engang lagt skikkelig fra kai, før helseministeren trekker ut bunnventilen på drømmen om at den skulle bli framtidas journalsystem i Norge. Nå sjøsettes en ny strategi for digitaliseringen av helsevesenet.

Der ser det ikke ut som at supertankere som Helseplattformen får noen plass.

For de som allerede er om bord, ser likevel seilasen ut til å fortsette. På lang sikt kan det bli både krevende og kostbart for Helse Midt Norge.

«En innbygger, en journal». Det var visjonen Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte i form av en stortingsmelding for elleve år siden – i sine siste måneder som helseminister i Stoltenberg II-regjeringen. Bent Høie (H) tok over ideen etter regjeringsskiftet samme høst.

«Piloten» dingler nå i en fallskjerm og daler langsomt mot egen skjebne

Tre år senere, sommeren 2016, ba han Helse Midt-Norge å ta på seg oppdraget om å lage et regionalt utprøvingsprogram som skulle realisere visjonen. Helseplattformen var unnfanget, og skulle bli piloten for en felles journalløsning på tvers av helsetjenestene – alt fra sjukehus til hjemmesykepleien.

Fredag la helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) den planen død.

Kjerkol skisserte nemlig en helt annen strategi da hun presenterte Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I klartekst fikk Helse-Norge beskjed om at regjeringen vil erstatte visjonen «En innbygger en journal» med en e-helsepolitikk som går stegvis fram. «De store, komplekse it-prosjekta sin tid er over».

I stedet ønsker regjeringa å gå stegvis fram. Digitaliseringa skal tettere på tjenesteutviklinga. Vegen fra planlegging til utprøving skal være kjappere.

Nye løsninger skal testes i en tidlig fase, og oppskaleres raskere «når ting er på stell».

Altså: Bort fra å bygge supertankere som den teknologiske utviklinga har løpt fra før stabelavløsninga.

Kjerkol forlater ikke målet om bedre digital samhandling, men vil løse det med en mer moderne IT-strategi. Slik kan hun øke tempoet. Samtidig reduseres risikoen for at tunge investeringer låser helsetjenestene til leverandør og teknologi som den teknologiske utviklinga løper fra.

I etterpåklokskapens navn er det lett å være raus med rosen til helseministeren. Hun har lyttet og lært av Helseplattformens problemer.

Hun skroter ikke Helseplattformen, men «piloten» dingler nå i en fallskjerm, og daler langsomt mot egen skjebne. For helsetjenestene, folket og kommunene i Møre og Romsdal og Trøndelag betyr det enegang med en teknologisk løsning som de må bære alle kostnadene av selv.

Også kronene som skal til for videre utvikling og drift for å holde maskinen i gang.