Det har ikke manglet på advarsler. Likevel har fylkespolitikerne gått i luksusfellen med dunder og brak.

Oppryddingen som venter vil bli tøff. Første runde kommer på fylkestinget om et par uker.

Ingen parti kan løfte hendene og si at dette er ikke vårt ansvar. Når det kommer til å bruke penger har viljen vært stor i alle politiske leire.

Og resultatene av pengebruken viser igjen. De siste årene er det foretatt en omfattende og nødvendig opprustning av bygningsmassen i de videregående skolene.

På samferdselssektoren har fylket gjennomført en storstilt elektrifisering av ferjene. Det har kostet fylket dyrt, og staten har stukket av fra deler av regninga.

Og på toppen av dette har fylket bygget det største enkeltprosjektet i fylkeskommunens historie, Nordøyvegen, der prislappen til slutt endte på 5,5 milliarder kroner.

Alle disse investeringen er finansiert gjennom store låneopptak. Med det resultat at gjelden nærmer seg ni milliarder kroner.

Nettopp de voldsomme låneopptakene er mye av forklaringen på den økonomiske hengemyra fylket har havnet i.

Møre og Romsdal har en gjeld målt per innbygger som er mer en dobbelt så stor som snittet for landets fylkeskommuner.

I 2020 betalte fylket totalt 330 millioner kroner i renter og avdrag på lånene de hadde. I år må de ut med 765 millioner kroner i renter og avdrag. Dette øker til 840 millioner i 2027.

Når renter og avdrag på få år øker med 500 millioner kroner trenger du ingen master i økonomi for å skjønne at det svir voldsomt når en skal få et budsjett i balanse.

Og budsjett i balanse er kravet for å hindre at en blir satt under statlig administrasjon.

Det vil bety dyrere ferjebilletter, høyere bussbilletter, færre klasser og et smalere tilbud i de videregående skolene.

Det betyr også langvarige utsettelser av nye store investeringsprosjekt, det være seg på veg eller i videregående skoler.

Etterslepet på vedlikehold av fylkesvegene vil fortsette å øke selv om regjeringen har lovet mer penger i Nasjonal transportplan.

Hovedansvaret for å få orden på økonomien ligger hos de partiene som fikk flertallet under siste valg; Frp, Høyre, Venstre og KrF.

Å skylde på at Ap har styrt fylket det siste åtte årene hjelper lite. Å gjennomføre de til dels drastiske kuttene fylkeskommunedirektøren ber om, hjelper mer.

Det er på tide å innse at dette fylket ikke «vasser i penger» som Frp hevdet før valget. Så må en klare stå i det når valgløfter ryker og kritikken kommer.

Alternativet er at Møre og Romsdal blir eneste fylke under statlig administrasjon.

Den ydmykelsen bør en spare seg for.