Politiske organ bør helst holde seg til å drive med politikk. De som blander politikk og butikk har en lei tendens til å komme i trøbbel.

Derfor bør politikere være særs kritiske til å bla fram fellesskapets penger for å stifte selskaper eller stille med risikokapital for andre.

Det er ikke alle som er like flinke til det. Noen av dem roter seg bort i tareskogen. Møre og Romsdal fylkeskommune for eksempel.

I dag skal Kompetanse- og næringsutvalet i fylket ta stilling til hva fylkeskommunen skal gjøre med selskapet Ocean Seaweed Centre AS. Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak foreslår å legge ned selskapet.

Det er et klokt forslag som utvalget bør slutte seg til. Det samme gjelder når saken kommer opp i Politisk eigarskapsutval neste uke og i fylkestinget i april.

Saken bør ikke være ute av verden med det.

Her er det nemlig en liten lekse å lære før eksamen i næringspolitikk. Det første spørsmålet der er nemlig: Hvorfor i all verden skal en fylkeskommune skyte inn tre millioner i kapital og love to millioner i årlige bidrag til et selskap som skal kaste seg inn i tare-businessen.

Utover å lokalisere senteret til Campus i Kristiansund da, for å «auke attraktiviteten til begge partar», slik det sto i saksutredningen som et enstemmig fylkesting sluttet seg til i 2021.

Intensjonene var nok gode. Men opprette et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap var kanskje ikke måten å gjøre det på.

Nå viser det seg nemlig at det ikke har vært så lett å få andre til å legge penger på bordet i en emisjon. Dessuten stikker det fylkeskommunale eierskapet kjepper i hjula for å hente økonomisk støtte fra det statlige virkemiddelapparatet.

I tillegg kan et slikt eierskap være i strid med regelverket for offentlig støtte om nå selskapet en gang skulle komme i gang med «industriell dyrking og prosessering av tare».

Her burde fylkeskommunen definitivt hatt juridisk kompetanse nok på huset til å rope varsku.

Dette handler ikke bare om nær 10 år med tare-utredning, kostnader til flere forskningsrapporter og en mislykket selskapsetablering. Fylkespolitikerne må også stille seg spørsmålet: Når skal vi gå inn i aksjeselskaper?

I saksutredningen fra 2021 står det at aksjeselskap er som «skapt for risikokapital».

I så fall er Møre og Romsdal fylkeskommune det mest risikovillige fylket i landet. Fylket er inne i rundt 50 selskaper. Vestland, Trøndelag og tidligere Viken, har rundt halvparten så mange hver, men en befolkning som samlet er ti ganger så stor som Møre og Romsdals.

I tolv av selskapene fylket er inne i, har de skutt inn 204 millioner. 150 av disse er å regne som tapt.

Det er vel svar nok?