Arbeidsledigheten i Norge holder seg stabilt lav til tross for kraftig vekst i rentene. Det aller meste tyder altså fortsatt på at vi kan komme gjennom det siste årets økonomiske turbulens uten å krasjlande.

Først og fremst er dette godt nytt.

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og arbeid er husholdningenes viktigste forsikring i økonomisk usikre tider. Men vi må ikke se oss blinde på tallene. Det er lett å la seg lure.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser en arbeidsledighet på 3,4 prosent for sjuende måned på rad. Dette er bemerkelsesverdig stabilt. Fredag kommer de siste oppdaterte tallene fra Nav. De kommer til å vise samme hovedtrend.

Stabiliteten står i sterkt kontrast til det mange fryktet for et drøyt år siden.

Vi måtte fire tiår tilbake for å se like høye inflasjonstall. Energiprisene truet med å slå beina under kraftavhengige bedrifter. Norges Banks kjappe og hyppige rentehevinger, gjorde at alle med høye lån måtte tenke to ganger på hva de ville bruke pengene sine til.

Varsellampene blinket. Økonomien kunne krasjlande med stor økning i både konkurstall og arbeidsledighet. I beste fall kunne vi gå inn for en myk landing, der vi kunne taxe inn fra rullebanen, parkere og vente på gode forhold for en ny takeoff.

Fasit er at sju av ti i den norske befolkningen fortsatt er i jobb.

Konkurstallene har økt noe, men slett ikke dramatisk. En strammere pengepolitikk har ikke ført til økning i arbeidsledigheten, slik en bratt økning i rentenivået vanligvis gjør. I mange bransjer er faktisk mangelen på arbeidskraft det som er problemet, ikke mangelen på oppdrag.

Lav ledighet er i all hovedsak positivt, og vanligvis regnet et symptom på en økonomisk politikk som lykkes. Sett i lys av dagens ledighetstall skulle vi altså kunne tro at norsk økonomi seiler i en mild sommerbris under en skyfri himmel.

Slik er det ikke.

De lave ledighetstallene har mange gode «hjelpere», blant annet en svak kronekurs, høyt sykefravær, fall i arbeidsinnvandringen og en bekymringsfull svak produktivitetsutvikling. Selv om dette er forhold som bidrar til å holde tallene lave, er dette ikke noe vi normalt heiser flagget for.

Tvert imot er dette ting som bidrar til å kamuflere utfordringer. For mange bedrifter i Møre og Romsdal er kvalifisert arbeidskraft et knapphetsgode som hindrer vekst og utvikling. Også helsesektoren sliter med mangel på folk.

Ei svak norsk krone lokker ikke arbeidsinnvandrerne tilbake. Svak produktivitetsutvikling svekker konkurransekraften.

Vi skal selvsagt være glade for at sysselsettingen er høy, men ikke glemme at ledighetstallene kan lure oss.