På mindre enn to år har Norge tatt imot over 65.000 flyktninger fra Ukraina. De siste ukene har det kommet flere hit enn til de andre nordiske landene til sammen.
Mottakssystemet er under press.
Derfor er det nødvendig for Regjeringen å ta grep, som den har varslet at den vil gjøre. Likevel er det vanskelig å forstå hastverket og viljen til å hoppe over all dialog og støtte til kommunene som skal ta jobben.
Rekordmange flyktningar frå Ukraina – regjeringa kjem med tiltak
Helt fra Russlands invasjon av Ukraina i fjor har det vært bred enighet i Norge om at vi skal stille opp for ukrainerne, både de som er igjen i hjemlandet og de som flykter. Norge skal være en trygg havn.
Da må vi selvsagt ha et mottakssystem som fungerer.
Så langt har det gått greit, men nå merkes presset. Årsaken er likevel ikke at det kommer mange flere enn ventet. For ett år siden planla UDI for at det kunne komme 70.000 flyktninger innen utgangen av 2023.
Dette var slett ingen skivebom. Ingen burde være overrasket.
Minst av alle UDI.
Blir akuttmottak for 400 flyktninger: – Kom helt uventet på oss
En viktig årsak til at det nå må etableres flere mottaksplasser, er at kommunene ikke klarer å bosette nye flyktninger like fort. Derfor blir flere sittende i mottak lenger. Det nasjonale mottakssenteret i Råde har nær sprengt kapasitet.
Derfor må det opprettes flere asylmottak.
Bare nå i oktober er det opprettet 3.000 nye, blant annet 400 i Isfjorden i Rauma kommune. I Raumas tilfelle skjedde det uten noen som helst forutgående dialog mellom UDI og kommunen.
UDI-direktør Frode Forfang sa på regjeringens pressekonferanse tirsdag at det kan komme mer av dette. Ifølge ham må kommunene være forberedt på at det kan komme mottak uten dialog eller en grundig prosess i forkant.
På samme pressekonferanse presenterte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) et forslag om å kunne pålegge kommuner å etablere og drifte mottak.
Det er å stramme skruen mot kommunene enda et hakk.
Norske kommuner har stilt opp i dugnaden for de ukrainske flyktningene. De har bosatt 58.000 så langt. Kommunene har også vilje til å strekke seg lenger, men da må regjeringen og UDI gi dem bedre støtte, både på bosetting og mottak.
KS´ kritikk av at regjeringens nye forslag mangler tiltak som støtter eller øker kapasiteten i kommunene, er helt på sin plass.
Det minste de bør kunne forvente er dialog. Ankomsten av flyktninger er akkurat slik UDI så for seg for ett år siden. Da er det mer enn spesielt at de nå ikke har tid til å snakke med kommunene før etablering av mottak.
At de i tillegg velger en av to Robek-kommuner i Møre og Romsdal, understreker poenget.