En ny bølge av hat mot jøder skyller over Europa som følge av Israels krigføring i Gaza, men krigen er ikke en forklaring på dette alene.

Hatet skjuler seg hele tiden under overflata.

Konflikten mellom Israel og Palestina forsterker bare de antijødiske holdningene. Kampen mot jødehat, muslimhat og rasisme blir vi aldri ferdige med.

I dag er det 85 år siden novemberpogromen, mest kjent under nazistenes betegnelse: «Krystallnatten». I døgnet mellom 9. og 10. november i 1938 ble tusenvis av jøder i tyske og østerrikske byer angrepet, terrorisert og banket opp.

Synagoger ble skjendet og brent. Jødisk eiendom ble plyndret og vandalisert.

Mobbens angrep var koordinert og støttet av nazistyret. Vi vet hva som fulgte i årene etter. Seks millioner jøder ble drept i nazistenes utryddelsesleirer.

Markeringen av dette tragiske minnet skjer i år under svært spente omstendigheter. Hamas drepte minst 1.400 i terrorangrepet 7. oktober. Rundt 10.000 har mistet livet under israelske angrep mot Gaza.

Sinne, fortvilelse eller sorg er naturlige reaksjoner, utløst i sympati og medfølelse for ofrene for slik brutal vold. Sterk kritikk mot Israels krigføring i Gaza er også på sin plass, og i høyeste grad legitim.

Men dette er også den perfekte storm for antisemittisme - verden over.

I Berlin er det kastet brannbomber mot en synagoge. I Dagestan jaktet mobben etter jøder. I Paris ble det sprayet davidsstjerner på husfasader, nesten som et ekko av nazi-Tysklands gule stjerne på jøder og jødisk eiendom.

Også i Norden øker antisemittismen.

PST har skjerpet trusselnivået. Under en demonstrasjon i Oslo ble et israelsk flagg merket med hakekors brent og trampet på. I Sverige er det meldt like mange tilfeller av hatkriminalitet mot jøder etter 7. oktober som i hele 2022.

Andelen ideologiske antisemitter er forsvinnende liten. Fordommene finnes imidlertid alltid i en del av befolkningen, på samme måte som negative holdninger mot muslimer - ofte hånd i hånd med homofobi, fremmedfiendtlighet og rasisme.

Alle med tro på menneskets likeverd må bekjempe slike holdninger.

I det ligger det et ansvar for å fordømme hatytringer mot folkegrupper. Vi har en moralsk plikt til å la være å bidra til hvitvasking av slike holdninger med måten vi ytrer oss på i en sterkt polarisert konflikt.

At jøder også i Norge føler seg truet, er en god grunn til å markere minnet om krystallnatten i dag.

Alle med tro på menneskets likeverd må bekjempe slike holdninger