«FN vedtok i 1947 en plan for å dele Palestina i en arabisk og en jødisk stat. Jødene godtok denne planen selv om de ble tildelte et mye mindre område enn tidligere lovt.», skriver Haugen.

FNs generalforsamling kom i 1947 med en ikke-juridisk bindende anbefaling om at Palestina burde deles i to, der jødene ble tildelt 55 prosent av jorda, mens palestinerne fikk 44 prosent. Dette ble akseptert av sionistbevegelsen som et viktig førstesteg mot å overta hele Palestina. Palestinerne, som utgjorde ca. 70 prosent av befolkningen, så på forslaget som urettferdig og avviste det. Dette er på ingen måte «et mye mindre område enn tidligere lovt».

«Israel er et demokrati med plass til både jøder, kristne og muslimer (...)», skriver Haugen videre. 1948-krigen førte til at rundt 750 000 palestinere mistet sine hjem. Store deler av den palestinske befolkningen ble fordrevet gjennom militære operasjoner, som i dag blir omtalt av historikere som etnisk rensing. Flyktningene utgjorde ca. halvparten av den palestinske befolkningen, og Israel har siden nektet dem å komme tilbake.

Da krigen endte i januar 1949, satt Israel igjen med et landområde som var 77 prosent av det historiske Palestina, altså med 22 prosent mer av det historiske Palestina enn det FNs delingsplan hadde foreslått.

Ca. halvparten av den tidligere palestinske befolkning har demokratiet Israel nektet å komme tilbake.

Haugen mener påstanden om at Israel er en apartheidstat er ubegrunnet, men daværende FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, Michael Lynk, konkluderte i sin rapport til FNs menneskerettighetsråd, 25. mars 2022, at Israels 55 år lange okkupasjon av palestinske områder, er apartheid. Nåværende spesialrapportør, Francesca Albanese, har samme konklusjon.

Store internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, slik som Human Rights Watch og Amnesty International, har tidligere konkludert med at Israels politikk mot palestinerne bryter apartheidkonvensjon, slik FN-rapporten bekrefter. Samme kritikk har den israelske organisasjonen B'Tsele,m kommet med, i tillegg til flere palestinske organisasjoner.

Helt siden Israel okkuperte de siste palestinske områdene i 1967, har staten drevet utbygging av israelske bosetninger på Vestbredden, i strid med folkeretten. I dag bor det mellom 650 000 og 800 000 ulovlige bosettere på Vestbredden, som inkluderer Øst-Jerusalem.

Den israelske bosetningspolitikken på Vestbredden kan ses på som en fortsettelse av sionistbevegelsens kolonisering av Palestina.

Til slutt en sterk oppfordring: Ikke la denne konflikten gå utover medlemmer av de forskjellige trossamfunn – de er ikke ansvarlige for det som skjer i Gaza nå.